Norge er i startgropen for sin andre skattereform etter 2000. Slike begynner en artikkel i Aftenposten i går. Det den handler om er innstillingen fra Scheel-utvalget.

Vi siterer fra en omtale av innstillingen: Barnefamilier, pendlere og finnmarkinger kan miste fradragene. Scheel-utvalget taler Regjeringen og NHO midt imot. Utvalget vil nulle ut 2015-lettelsen i formuesskatten og deretter holde nivået uendret.

Utvalgsleder Hans Henrik Scheel tar fra alle interessegrupper for å skaffe penger til å sette ned skatten på bedrifter.

Han flytter på i alt 93,3 milliarder kroner. Ingen interessegruppe, politiske parti, bank eller avis står uberørt tilbake når han tirsdag klokken 10 legger frem sin skatteapport.

Først setter han ned skatten på nettoinntekten til bedrifter og personer fra 27 til 20 prosent. Dermed forsvinner det drøyt 90 milliarder kroner ut av de offentlige kassene. Deretter går han løs på yndlingsfradragene til alle interessegrupper og politiske partier:

Han legger seg ut med LO, fagbevegelsen og Arbeiderpartiet ved å fjerne fradraget for fagforeningskontingent. Han legger seg ut med finansnæringen, regjeringspartiene og støttepartiene med å fjerne Boligsparing for ungdom (BSU). Han legger seg ut med finnmarkingene ved å fjerne alle særskilte skatteregler for Finnmark og Nord-Troms. Sjømanns- og fiskerfradraget ryker også. Han legger seg ut med organisasjons-Norge ved å fjerne fradrag for gaver til frivillige organisasjoner. Han legger seg ut med fagbevegelsen og pendlerne ved å fjerne fradraget for daglig arbeidsreise og for merutgifter til kost og losji for pendlere. Han legger seg ut med foreldrene ved å fjerne fradraget for pass og stell av barn.

Videre har avisene de siste dagene vært stappet med artikler om ulike grupper som vil komme dårligere ut med forslagene i denne reformen (mens noen få har sagt at de ikke vil komme dårligere ut).

En slik omlegging vil selvsagt kreve mye arbeid, og det er nok helt usannsynlig at svært mange av forslagene vil bli gjennomført, men vi er nok enige med Aftenposten som sa at vi nå står i fare for å bli rammet av en ny skattereform (selv om Aftenpostens ordbruk var en annen).

Alle burde forstå at langsiktig planlegging er svært viktig for verdiskapningen og at stadige endringer av rammebetingelsene - som enhver skattereform er – vil føre til at svært nye arbeid vil gå med til å gjennomføre reformen og til at planlegging med en lang tidshorisont vil bli utsatt eller lagt på is.

Sannheten er todelt: dels er det slik at det gjeldende systemet til enhver tid medfører store problemer, og dels er det slik at reformer i det store og hele bare gjør tin enda verre.

En tidligere statssekretær for Ap, Svein Harald Øygard, sa dette på følgende innsiktsfulle måte i Aftenposten 7/4-1991: Man vet egentlig svært lite om virkningene av skattesystemet. Faktum er at skatteomlegningene de siste tiårene gjennomgående har hatt helt andre virkninger enn planlagt.

DLFs syn er følgende; vi er imot alle reformer av skattesystemet. Vi er for stadig lavere skatter (og at det som i dag finansieres av påtvungne skatter og avgifter) skal over til å bli finansiert med frivillige bidrag eller ved direkte betaling for mottatte tjenester og tilbud).

Vi vil derfor aldri gå inn for å endre skattesystemet, det vi vil er bare å gjøre satsene gradvis lavere og lavere slik at de til slutt ender på null; dvs. at den tvungne skatten forsvinner og at de legitime statlige oppgavene som finnes - politi, rettsapparat, domstoler – blir finansiert på frivillig vis.
Vi er for full individuell frihet, og det er kun dette som kan gi stabile rammebetingelser over tid.

Vi regner dessverre det som sikkert at en god del av det som foreslås vil bil gjennomført, og at skattesystemet og skattebyrden for de aller fleste vil bli enda mer plagsomme enn er tilfellet i dag.
.
.
.
.
.
.

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Radene-gjor-ikke-Siv-Jens...

http://e24.no/privat/penger/slik-vil-nytt-skattesystem-ramme-din-oekonom...