Regjeringen har fått en god del pepper for sitt forslag som innebærer kutt i utbetalingene til enkelt uføre. (Dette er egentlig mer komplisert enn som så; det er snakk om en omlegging som har som mål at det ikke skal lønne seg å gå på trygd heller enn å ha arbeid.) De fleste skal visstnok ikke tape på omleggingen, men noen vil.

Aftenposten: Foreldre på trygd taper ti-tusener på blåblå kutt. Høyre-medlem Nina … er uføretrygdet. Nå fortviler hun over store kutt for familier som sliter allerede. … Med ansvar for tre barn får hun i dag rundt 87.000 kroner i året i barnetillegg. Når reduksjonen begynner å gjelde i 2016, er det de to yngste som rammes. Familien kan regne med rundt 50.000 kroner i redusert barnetillegg når reduksjonen får full effekt.

E24 skriver: Samtidig erkjente hun [finansminister Siv Jensen]at enkelte uføre som ikke er i stand til å jobbe, vil kunne tape til dels store beløp ved at barnetillegget standardiseres og ikke lenger skal bære behovsprøvd.

Vi forstår at regjeringen vil redusere statens utgifter (selv om det ikke er dette de gjennomfører; satsbudsjettets utgifter øker for hvert år, og økningen fortsetter under de blåblå).

Men liberalister vil ikke gå inn for kutt til de uføre, vi vil ikke gå inn for kutt til folk som virkelig ikke kan jobbe (eller jobbe mer).

Liberalister konstaterer at velferdsstaten ikke er bærekraftig, og at omfattende endringer må til. Dette innebærer dels at tilbud innen helse og skole må over på privat hender, og at slike ting som pensjon- og sykeforsikringer også må privatiseres.

Men vi vil ha en omlegging, vi vil ha en gradvis overgang til private ordninger, vi vil ikke at folk som er syke og ikke kan jobbe skal komme dårligere ut.

Vi vil derfor at ordninger som uføre i dag baserer seg på skal gradvis privatiseres slik at de som er på ordninger i dag forblir på offentlige ordninger, men at dette tilbudet gradvis skal over på bærekraftige, dvs. private, ordninger. (En av grunnene til at private ordninger er bærekraftige og at offentlige ordninger ikke er det, er at i offentlige ordninger bestemmes det som skjer av politikere og hva de har gitt av løfter for å få stemmer i valg, og at disse politikerne aldri blir holdt ansvarlige for det de måtte vedta, mens private ordninger hele tiden må tilpasse inntekter og utgifter for å være solvente.)

Vi vil også at det skal bli enklere for folk som er utenfor arbeidslivet å få seg en jobb, og dette innebærer at omfattende dereguleringer må til: lønnssystemet må bli mer fleksibelt, det må bli lettere å si opp ansatte; dagens rigide ordninger sørger for at betydelige grupper aldri vil kunne komme i jobb fordi de vil kunne innebære alt for store belastninger for arbeidsgiverne dersom de ikke fungerer optimalt.

Vi vil selvsagt redusere i offentlige utgifter, men det er svært mange poster man kan kutte på uten at de rammer folk som har vanskelig for å være i full jobb.

Noen få eksempler: vi vil redusere u-hjelp, som i stor grad går til korrupsjon, til å bygge opp lokale byråkratier i mottagerlandene, og til ordninger som konkurrerer ut lokale produsenter og lokalt næringsliv. Vi vil redusere pressestøtten, som i stor grad går til å opprettholde et venstreorientert propagandaapparat under påskuddet av å opprettholde en politisk mangfoldig presse. Vi vil redusere kulturstøtte, som i stor grad går til å subsidiere rikfolks opera- og teaterbilletter og galleribesøk Vi vil også kutte i støtten til kurs- og hobbyaktiviteter, som også i stor grad benyttes av den resurssterke delen av befolkningen.

Videre vil vi redusere offentlig innblanding og regulering av så å si all fredelig aktivitet, noe som vil føre til at ressurssterke og velutdannede folk som i dag er ansatt i byråkratiet kan komme over i verdiskapende aktiviteter.

Vi vil også legalisere slike ting som bruk av rusmidler som i dag er ulovlige, noe som vil frigjøre enorme ressurser i justissektoren.

Vi vil også selge offentlige eiendommer.

Dette skulle frigjøre betydelige midler som kan gi vesentlige skattelettelser, samtidig som de få som virkelig er svake kan skjermes.

Det de blåblå vil er å effektivisere velferdsstaten, og de mener at dette kan ordnes slik at ytelsene overfor befolkningen blir omtrent den samme om tidligere, men med lavere kostander - noe som skal gi rom for skattelettelser.

Dette er umulig.

Velferdsstaten er ikke bærekraftig, og vi må over på et bærekraftig system, et system som ikke vil gi stadig flere uproduktive som er avhengige av det offentlige.

Dette kan kun skje ved en stadig reduksjon av de ikke-legitime oppgavene som det offentlige i dag har, og at staten kun skal beskytte borgernes frihet og ellers la dem være så produktive de bare vil.

Dette vil øke velstanden for alle, også for de få som dessverre må leve uten å være i stand til å kunne forsørge seg selv ved eget arbeid.

Som sagt, vi forstår at regjeringen vil redusere utgifter, men dersom liberalister skulle ha fått muligheten til å gjøre noe slik ville støtten til de få som ikke kan klare seg ved eget arbeid vært sist på listen over de mange poster hvor utgiftene kan reduseres.

.
.
.
.
.
.
.
.

.
.

http://e24.no/makro-og-politikk/offensiv-jensen-forsvarer-ufoerekutt/233...

http://www.aftenposten.no/nyheter/Foreldre-pa-trygd-taper-ti-tusener-pa-...