Professor Øyvind Østerud skriver 23/10 i en fast spalte i Aftenposten under tittelen Med makt mot viten at De vestlige intervensjonene mislykkes gang på gang, uten at man lærer.

Et kort sitat: Irak faller nå fra hverandre i en sky av vold, i kjølvannet av en internasjonal intervensjon som skulle legge grunnlaget for en ny, demokratisk orden. Fremmarsjen til IS er en umiddelbar konsekvens av vestlig støtte til et korrupt og diktatorisk sjiamuslimsk regime, kombinert med en ubetenksom oppmuntring av de rivaliserende opprørsgruppene i Syria. Fragmenteringen av staten Irak var ikke bare forutsett av skribenter med inngående områdekunnskap, men også av den amerikanske administrasjonen som unnlot å marsjere mot Bagdad for å styrte regimet under den første Gulfkrigen i 1990–91.

http://www.aftenposten.no/viten/uviten/Med-makt-mot-viten-7753343.html

Østerud utelater at slike intervensjoner kan ha ulike formål, og at man må vektlegge denne type målsettinger før man trekker en dom.

DLFs leder Vegard Martinsen sendte følgende leserbrev til Aftenposten som en kommentar til Østeruds artikkel:

Om å lære av tidligere kriger

Det er mye man kan være enig i i Øyvind Østeruds artikkel i Aftenposten 23/10 om USA og de alliertes krigsinnsats i bla. Irak og Libya. De fleste vil være enige i at innsatsen i Libya var en katastrofe, men jeg vil gjerne gi et annet perspektiv på det som skjedde i Irak. President Bush jr hadde som mål å innføre demokrati i Irak. Iraks styrker ble raskt slått på slagmarken, og tyrannen Saddam Hussein mistet makten og ble senere henrettet. Men president Obama trakk de amerikanske soldatene ut av Irak lenge før jobben var ferdigstilt, og grupper som Islamsk Stat kunne vokse frem uten å møte betydelig motstand.

La oss foreta et tankeeksperiment. Anta at de allierte i WW2 ikke hadde hatt som mål å knuse nazismen og Nazi-Tyskland, men hadde gått inn for å innføre demokrati i Tyskland og så avsluttet krigshandlingene sommeren 1944. Da ville antagelig nazismen blomstret opp igjen i Tyskland.

Innfører man demokrati i et land hvor en tyrannisk ideologi dominerer vil det folkevalgte styret også bli tyrannisk; et opplagt eksempel er Gaza, hvor befolkningen i stor grad stemte på terroristgruppen Hamas.

I Irak kunne USA og de allierte fulgt eksemplet fra WW2 hvor Tyskland og Japan forble okkupert i flere år etter 1945; de allierte kunne innsatt et regime som skulle bygge opp en stat og et samfunn som i størst mulig grad respekterte individuell frihet samtidig som tyranniske ideologier ble nedkjempet.

Da ville vel resultatet blitt et annet enn en fremvekst av radikal islam som få eller ingen var i stand til eller villige til å bekjempe.

Østerud har rett i at de vestlige intervensjoner mislykkes gang på gang uten at man lærer. Men hadde USA og de allierte tatt lærdom av krigen mot Tyskland og Japan, ville resultatet kunne blitt at Irak på samme måte som Tyskland og Japan ble siviliserte og fredelige land med en betydelig grad av individuell frihet og stor velstand.

***

Innlegget ble umiddelbart refusert.