Den store østerrikske forfatteren Peter Handke var nylig i Norge for å motta den høythengende Ibsen-prisen. Men måten han ble mottatt på var dessverre typisk norsk.

Da han gikk inn i Nationaltheatret sist søndag for å delta i prisutdelingsseremonien ble han møtt av demonstranter som beskyldte ham for å være fascist og for å fornekte folkemord. Plakatene er tydelige å lese i Dagsrevyens reportasje søndag 21/9: Genocide denier . En av demonstrantene, Ivar Amundsen, honorær konsul for Bosnia Hercegovina, sa det slik: Han [Handke] har vist sympatier for fascisme, han har fornektet folkemord, og han støtter krigsforbrytelser, en av de verste krigsforbrytelser vi har hatt i Europa siden andre verdenskrig, og det må vi ta avstand fra.En annen demonstrant, Nuhu Peci, uttalt at Det [tildelingen av Ibsen-prisen til Handke] er en skandale, og det må vi ta avstand fra. . Selvfølgelig har disse menneskene all rett til å demonstrere mot prisutdelingen, men saklighetsnivået slike demonstranter utviser er som regel svært lav, så dette er ikke noe å bry seg om. Men det som er ille er reaksjonene Handke ble møtt med av folk som burde ha visst bedre.

Styrelederen i PEN-kubben, William Nygaard – PEN-klubben har visstnok som formål å kjempe for ytringsfrihet - har også tatt avstand fra tildelingen til Handke og sa at Etter min mening er Handkes uttalelser langt utenfor ytringsfrihetens grenser. (Nygaard har senere beklaget sine uttalelser.) Og professor Bernt Hagtvet sammenlignet Handke med Nazi-Tysklands propagandaminister Joseph Goebbels.

Norsk presse var praktisk talt unison i sin fordømmelse av Handke.

Hva er det Handke har gjort som kan ha forårsaket slike reaksjoner?

Det som er årsaken er antagelig at han har et noe annet syn på konflikten på Balkan enn det som er politisk korrekt i Norge. Han har åpenbart ment at konflikten er noe mer komplisert enn det vanlige narrativ forteller, et narrativ som går ut på at serberne er primitive rasister som massakrerte bosniere, at konflikten handler om aggressive og voldelig serbere som angriper stort sett fredelige bosniere. Det må neves her at serbere er kristne og at bosnierne er muslimer – så dette kan sees på som en konflikt mellom kristne og muslimer. Alle miljøer som betraktes som tunge i Norge støtter da den muslimske siden, og dette gjelder ikke bare i Norge: ett eksempel som de fleste husker er at Nato blandet seg inn (dog kun med flyangrep mot serberne) i 1995 for å støtte den bosniske siden i den krigen som da pågikk.

Handke skrev en bok som het A Journey to the Rivers: Justice for Serbia(som kom i 1997) og som gir et mer balansert og nyansert bilde av konflikten på Balkan enn det man vanligvis blir servert norsk opinion av presse og akademikere.

Handke mener kort sagt at serbere er blitt fremstilt på en for negativ måte, og at argumenter som støtter opp om serbernes syn på konflikten er underrapportert. Handke møtte også opp i begravelsen til serbernes leder Slobodan Milosevic. (Milosevic, døde i fengsel i 2006 mens en rettssak hvor han var tiltalt som ansvarlig for folkemord pågikk. Wikipedia forteller: Mellom 1989 og 1997 var han serbisk president og fra 1997 til 5. oktober 2000 president for forbundsrepublikken Jugoslavia. Milošević ledet Serbias sosialistiske parti (Socijalistička partija Srbije) fra stiftelsen i 1990 til 2001. Under sitt styre forsøkte han å skape et «Stor-Serbia» gjennom kriger mot nabolandene. Milošević var ansvarlig for omfattende krigsforbrytelser under disse krigene. ).

At serbere begikk grusomheter mot bosniere er et udiskutabelt faktum, men slikt er sjelden noe som skjer uten foranledning. Slike grusomheter skjer for øvrig fra alle sider i alle kriger. Handke forsøkte altså å gi et mer balansert syn på dette. Alvorligst av disse massakrene som pågikk var den som skjedde i Srebrenica, og Handke forteller at han forsøkte å finne ut noe om bakgrunnen: . Men for omtrent seks år siden samlet jeg mot og spurte noen av dem som hadde vært med, serbere: Drepte dere virkelig så mange mennesker? Vet du hva de svarte? De sa at de ville drept mange flere om de hadde fått muligheten. Det var hevn. Bosnjakiske styrker hadde gått rundt i området, oppsøkt landsbyer og drept serbere. Det var hevn, ikke folkemord, slik krigsforbryterdomstolen påstår. (Sitatet er hentet fra en artikkel av Karl Ove Knausgård, en av de få som har forsvart Handke, link nedenfor).

Knausgård sier i Morgenbladet nr 37 2014 19.-25. september følgende om beskyldningene om at Handke er fascist: En mann som er helt alene med meningene sine, og som alltid går i motsatt retning av det unisone, kan vanskelig kalles fascist, det er jo absurd … jeg har respekt [for forfattere] … som ikke lot seg styre av det som passet seg og som hele tiden skrev mot konsensus eller viste den frem som vilkårlig.

Forfatteren Jon Fosse støtter Knausgård og sier om behandlingen av Handke: - Norge ter seg som en gjeng idioter. – Den måten journalist-Norge har behandlet Handke på er rett og slett nedverdigende. Mottagelsen ble kommentert i en av de største tyske avisene, Süddeutsche Zeitung, og sett utenfra ter Norge seg som en gjeng idioter mot Handke, rett og slett, sier en provosert Jon Fosse til VG.

Også forfatteren Erlend Loe støtter Knausgård: – Jeg tror at mange slenger seg på uten å vite hvorfor, og jeg liker at Knausgård understreker at det er lov å ha mange forskjellige meninger. Det er jo ingen tvil om at Handke kan være en stor forfatter, selv om han mener noe annet enn det gjengse om for eksempel Slobodan Milosevic, mener Loe, og fortsetter: – Vi er vant til at når vi snakker om ytringsfrihet med store bokstaver, er det for å beskytte retten til å uttale seg, men med en gang noen sier noe vi ikke er enige i, når de grensen for hva som er akseptabelt veldig fort.

Handke er en stor forfatter og dramatiker, han ble meget fortjent tildelt Ibsen-prisen. Han har gjort sin jobb som intellektuell ved å fortelle upopulære sannheter og å forsøke å stille spørsmål ved aksepterte sannheter. Han har selvsagt ikke forsvart eller fornektet folkemord, og han er ikke fascist. Allikevel ble han som gjest i Norge utsatt for grove beskyldinger ikke bare av de demonstrerende brusehodene utenfor for Nationaltheatret, men av folk som Nygaard og Hagtvet.

Typisk norsk å være god? Neppe. Det er som er typisk norsk er å være oppfarende, ensidig, intolerant, det er å la være å sette seg inn i relevante fakta før man går til handling (riktignok som regel bare verbal, de er for feige til å gjøre noe mer), det er å beskylde alle som ikke slutter seg til de vanlige oppfatninger for å være fascister, mm.

«Intet er nytt under solen», heter det, også forfattere som Ibsen og Bjørneboe måtte nærmest rømme landet pga. reaksjoner de ble utsatt for pga. ting de hadde skrevet.

Behandlingen Handke ble møtt med da han var her er typisk norsk.

.
.
.
.
.
.
.

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Annuller-Ibsen-prisen-til-P...

http://www.amazon.com/Journey-Rivers-Justice-Serbia/dp/0670873411/ref=sr...

http://www.vg.no/rampelys/norge-ter-seg-som-en-gjeng-idioter/a/23303445/

http://www.vg.no/nyheter/meninger/kronikk-nygaards-begrensede-ytringsfri...