Ytringsfrihet er et tegn på sivilisasjon: dersom et samfunn har full ytringsfrihet er det sannsynligvis et sivilisert samfunn. Men dersom det er sterke innskrenkninger i ytringsfriheten er samfunnet langt fra å være sivilisert.

Ytringsfrihet er retten til å gi uttrykk for de meningene man måtte ha, uansett hvor radikale eller eksentriske eller provoserende eller krenkende de er. Man har ytringsfrihet i et samfunn når alle trygt kan gi uttrykk for sine meninger uten at staten legger hindringer i veien for dette, og uten at pøbel og krimlnelle hindrer visse meninger i å komme til uttrykk i det offentlige rom.

Dessverre har vi ikke lenger full ytringsfrihet i Norge; det er visse meninge man ikke kan gi uttrykk for. Noen er forbudt ved lov, mens noen typer meninger er slik at dersom man gir offentlig uttrykk for dem så blir man møtt av motdemonstranter, og politet gjør som regel ingen ting for å stanse de som med trusler og vold forsøker å hindre visse muligens upopulære meninger i å komme til uttrykk.

Men de fleste sier at det er for ytringsfrihet selv om de egentlig ikke mener dette - de sier f.eks. at det er for ytringsfrihet, men at det ikke må misbrukes, dvs. de sier at de er for ytringsfrihet, men at den ikke kan brukes til å gi uttrykk for meninger som kan krenke noen.

Derfor er det et viktig skritt i gal retning når Aftenposten i går forteller at Nordmenn vil begrense ytringsfriheten. Vern av religion, personvern, sikkerhet og svake grupper er viktigere for nordmenn enn ytringsfrihet.

Dette var overskriften og ingressen. Artikkelen fortsetter:

Onsdag legges en stor undersøkelse av nordmenns syn på ytringsfrihet frem hos Fritt Ord. Den viser at ytringsfrihet ikke er så viktig for folk flest.

Når nordmenn blir spurt hva som er viktigst av ytringsfrihet og andre verdier som trygghet fra terror, vern mot rasisme, trakassering og vern av religion, er det gjennomgående ytringsfriheten som taper. Det viser en bredt anlagt undersøkelse av ytringsfrihetens kår i Norge.

- Det virker som om den norske befolkningen tenderer mot å veie andre hensyn tyngre. Det er ganske tydelig at folk er villig til å gi slipp på en del frihet - og ytringsfrihet - av hensyn til for eksempel nasjonal sikkerhet, sier Kari Steen-Johnsen, forsker og en av prosjektlederne ved Institutt for samfunnsforskning.

Forskerne har bedt folk ta stilling til en rekke standpunkter som tester ytringsfrihetens grenser opp mot andre verdier og hensyn, Flertallet, når man trekker fra gruppen som svarer «vet ikke» og «hverken eller», mener ytringsfriheten må vike for disse hensynene:

Trygghet fra terror
Personvern
Beskyttelse av religion
Beskyttelse mot rasisme
Vern mot trakassering og mobbing
Beskyttelse av barn og unge

- Det er alltid et balansepunkt mellom ytringsfriheten og andre hensyn som personvern og vern av religion. Men kanskje ligger dette punktet gjennomgående litt langt mot vern i Norge. Generelt er det ganske stor konsensus om hva man kan si og ikke. Da er det også et spørsmål hvor lett det egentlig er å ha avvikende meninger i Norge, sier Steen-Johnsen.

Men dette - og vi tar utgangspunkt i det som vi har sitert fra Aftenposten over - viser at det er noe uklart hva ytringsfriheten omfatter.

Ytringsfrihet innebærer ikke retten til å si hva man vil. Ytringsfrihet er retten til å gi uttrykk for meninger, og dette inkluderer retten til å krenke andres meninger og holdninger. Ytringsfrihet innebærer altså ikke noen rett til å trakassere, til å utsette noen for verbal mobbing, til å offentliggjøre private forhold, til å offentliggjøre forretningshemmeligheter eller militære hemmeligheter, til å beskytte kriminelle, etc.

Det ser ut til at undersøkelsen ikke skiller klart mellom hva som ytringsfriheten omfatter og hva den ikke omfatter.

Det er f.eks. ingen motsetning mellom en rett forstått ytringsfrihet og personvern, det er ingen motsetning mellom ytringsfrihet, rett forstått, og forbud mot trakassering og mobbing.

Men mht slike forhold som trygghet fra terror så er det ingen motsetning mellom ytringsfrihet og en begrunnet og legalt forankret overvåkning av personer og miljøer hvor det foreligger konkret mistanke om planlegging av terror. Slik overvåkning kan omfatte telefonavlyttng uten at dette er i strid med ytringsfriheten.

Når det gjelder forhold som har med religion og rasisme så er prinsippet at alle har rett til å gi uttrykk for sine meninger om ideer og hondinger, uansett om slike kommer under kategorier som rase eller religion.

Det skal alstå være tillatt å si at en religion er menneskefiendtlig og barbarisk, og det skal være tillatt å si at personer med en bestemt hudfarve har bestemte egenskaper selv om det ikke finnes noe saklig grunnlag for å hevde noe slikt - det skal ikke være slik at ytringsfriheten bare skal kunne brukes til å si det som visse myndigheter mener er sant - er det slik har man ikke ytringsfrihet; ytringsfrihet omfatter retten til å si det andre ikke vil høre, men man har ingen rett til å tvinge andre til å lytte; det er ikke slik at ytringsfrihet innebærer at f.eks. aviser skal gi en spalteplass.

Dersom de som står bak undersøkelen - og vi basere dette kun på det vi har lest i Aftenposten - klart hadde avgrenset hva ytringsfriheten innebærer så er det ikke umulig at nordmenn i større grad grad vilel ha sluttet opp om ytringsfriheten enn det Aftenposten forteller.

Vi frykter dog at ytrinsfrihetens status svekkes. Men dette er et av mange forhold som viser den generelle utviklingen i Vesten i dag; det går i gal retning; den individuelle friheten innksrenkes på alle områder.

.
.
.
.
.
.
.
.
.

http://www.aftenposten.no/kultur/Nordmenn-vil-begrense-ytringsfriheten-7...