Enkelte seksualforbrytere har vist seg å være det som beskrives som «uhelbredelige», og mange lurer på hva man skal gjøre for å få bukt med problemet.

FrP åpner for «kjemisk kastrering». Vi siterer fra TV2.no:Parlamentarisk leder for Frp, Harald T. Nesvik ønsker kjemisk kastrering av overgripere som gjentar forbrytelsene. Terapi for pedofile gir ingen effekt, viser ny undersøkelse.

Her er noe av bakgrunnen, også fra TV2.no:Psykologspesialist Pål Grøndahl er en av hovedpersonene bak en stor metastudie som har tatt for seg forskning om seksuelle barneovergripere.

Grøndahl har sett på hvilke dokumenterte resultater det finnes for seksuelle overgripere som får terapi som behandling.

– De som fikk behandling hadde omtrent like mange overgrep, eller begikk nye overgrep, som de som ikke fikk behandling. Med andre ord: Ingen effekt av å gå i terapi, sier Grøndahl til TV 2.

Nesvik: - Da må vi vurdere nye tiltak og et av de tiltakene man bør se på er medisinsk kastrering, slik at vi er sikre på at disse overgriperne ikke begår nye overgrep ute i samfunnet, sier Nesvik

Etter vårt syn angripes problemet helt feil. Det er derfor de foreslåtte løsningene ikke har noen effekt.

For det første betraktes problemet – kriminalitet, overgrep - som et medisinsk/psykologisk problem, og ikke som et moralsk problem. Forbryteren, som altså har begått overgrep mot barn, betraktes som en som er syk, og derfor er behandling ansett som den korrekte reaksjon. Det som skal være sykdommen er en sterk seksualdrift rettet mot barn, og det tas for gitt at behandling og terapi er løsningen. Men som det heter i reportasjen: terapi for pedofile gir ingen effekt.

Men vi i DLF ser ikke slikt som et psykologisk problem, vi ser det som et moralsk problem. Forbryteren har ingen moralske sperrer som hindrer ham i å utsette barn for seksuell handlinger. Det er her problemet ligger, og når tradisjonelle miljøer ikke innser dette vil de satse på løsninger og tiltak som ikke har noen effekt.

For det annet er det slik at forbrytere etter vårt syn ikke skal møtes med behandling eller terapi, de skal møtes med straff, dvs. fengselsopphold.

Det sies i reportasjen at de som fikk behandling … begikk nye overgrep. Men dette kom av at forbryterne kunne fortsette å gå løse blant folk flest. Hadde de derimot sittet i fengsel hadde de ikke begått nye overgrep.

DLFs syn er last at forbrytere skal møtes med straff, og dersom en løslatt forbryter begår en ny forbrytelse så skal han sitt i fengsel i lang tid.

Vi er helt imot at terapi i skal benyttes som et alternativ til straff, terapi som straff betrakter forbrytelser som et psykologisk problem når det er et moralsk problem.

Og la oss også si at vi er sterkt imot kastrering som straff, eller som alternativ til straff. (Men dersom noen frivillig velger å bli kastrert så har de all rett til dette.)

Til slutt vil vi si at vi synes det er noe merkelig at tradisjonelle miljøer er lite villige til å straffe kriminelle (eller til å gi dem milde straffer når de først blir straffes). Antagelig kommer dette av at altruismen er et utbredt etisk ideal; altruismes fremste ideal uttaler jo følgende: Sett dere ikke imot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, la ham få kappen også. Tvinger noen deg til å følge med en mil, så gå to med ham … Elsk dine fiender … Dette er stikk i strid med dyden rettferdighet, som vi i DLF er sterke tilhengere av.

DLF vil gi kriminelle strenge straffer, og dette er lange fengselsopphold. Og i motsetning til alle andre forsøk på å redusere kriminalitet vil dette ha den ønskede effekt: den kriminell begår ikke ny kriminalitet så lenge han sitter i fengsel.

.
.
.
.
.
.
.
.
http://www.tv2.no/a/5420084