Vi må si vi ble overrasket da EU-domstolen i går avsa en kjennelse som innebærer at det norske datalagringsdirektivet som Stortinget vedtok i 2011er ugyldig; EU er jo ikke kjent som en beskytter av individuell frihet, snarere tvert imot. Vi siterer fra Nettavisen: EU-domstolen mener det omstridte datalagringsdirektivet bryter med borgernes rettigheter og erklærer det for ugyldig.

- Direktivet innebærer et svært omfattende og særlig alvorlig inngrep i den grunnleggende retten til respekt for privatlivet og til beskyttelse av personopplysninger, mener domstolen og viser til at dette inngrepet ikke er begrenset til det «strengt nødvendige».

De som var tilhengere av DLD i Norge var, som man kunne vente, storkoalisjonen av Ap og Høyre, mens de andre partiene var imot. Representanter for partiene som var imot, unntatt FrP, som nå sitter i regjering og har bundet seg til Høyre, fryder seg nå i avisenes spalter:

Venstre: - EU-dommen må få konsekvenser for norsk politikk. Regjeringen må sørge for at vi ikke innfører det personvernfiendtlige og næringsfiendtlige datalagringsdirektivet i Norge, sier Venstre-leder Trine Skei Grande. … - Vi bør skrote hele datalagringsdirektivet. Det er dyrt og det legger til rette for informasjon på avveie. De millionene det koster, burde vi heller bruke til å styrke personvernet enn å svekke det, sier Grande.

SV: Regjeringen må avslutte arbeidet med å implementere datalagringsdirektivet umiddelbart, sier SV-leder Audun Lysbakken. - Dommen viser at personvern-argumentene mot datalagringsdirektivet var gode og gjennomtenkte. Tilhengerne bør kritisk gjennomgå sine egne argumenter. Erklæringen fra EU-domstolen bør være en alvorlig vekker for Høyre og Arbeiderpartiet, som trumfet gjennom datalagringsdirektivet, mener Lysbakken.

KrF: Regjeringen må ta konsekvensene og forkaste datalagringsdirektivet, sier KrF om EU-dommen som avviser reglene. - Dette er en god dag for personvernet og menneskers frihet, sier justispolitikk talsperson Kjell Ingolf Ropstad i KrF. - Datalagringsdirektivet griper rett inn i enkeltmenneskers frihet og innebærer generell overvåking av uskyldige. KrF har hele veien sagt nei til et slikt inngrep, sier han.

Men vi må ikke tro at kampen nå er vunnet. De som sitter ved makten, og spesielt de store partiene (og dette gjelder ikke bare i Norge), vil ha dette nærmest totale overvåkingssystemet av alt og alle innført, og de vil ikke gi seg med dette nederlaget, denne dommen er for dem bare det som på engelsk heter et «minor setback».

Individuell frihet innebærer at den enkelte skal ha full rett til å bestemme over seg og sitt, så lenge han ikke krenker andres tilsvarende rett. Dette innebærer allikevel ikke et Nei til all overvåkning, DLF er med på at man kan overvåke i visse tilfeller, men da kun på basis av mistanke, dvs. kun dersom det foreligger konkret mistanke mot bestemte personer om alvorlig kriminalitet. Slik overvåkning skal da bare kunne skje etter en kjennelse i domstol. Dette er dog langt unna det som DLD innebærer, nemlig at alt og alle skal overvåkes hele tiden i tilfelle noen skulle gjøre noe galt.

Det er kun en sterk oppslutning om prinsippene som henger sammen med individuell frihet som kan sikre at slike ting som DLD ikke blir innført, og dette innebærer at motstanden mot slike ting i dag er svak. SV, Venstre og KrF ligger langt unna disse prinsippene, og kan derfor på sikt ikke kjempe effektiv imot DLD og lignende ordninger.

Det at EU-domstolen nå kom til at DLD er er et svært omfattende og særlig alvorlig inngrep i den grunnleggende retten til respekt for privatlivet og til beskyttelse av personopplysninger er lite annet enn en arbeidsulykke sett fra EU-makthavernes side.

Domstoler opererer som kjent ut i fra et lovverk, og lovverket bestemmes av politikere - men dog slik at befolkningen alltid slutter opp om hovedtrekkene i det som politikerne bestemmer; eller det er vel mer korrekt å si det på motsatt vis: politikerne vedtar det som befolkningen i hovedsak mener.

Det man kan regne med vil skje fremover er da bare at lovene endres slik at DLD, eller en noe redigert versjon av DLD, ikke lenger er i strid med dem, og så blir dette nye DLD vedtatt.

Med andre ord: kjennelsen om DLD betyr ikke at DLD og lignende ordninger er nedkjempet, det betyr bare at det, eller noe som ligner svært på DLD, bli innført noe lenger frem i tid.

Hvis du vil arbeide for at slike ting som DLD ikke blir innført må du støtte opp om de ideer og prinsipper som fullt ut beskytter det enkelte individs rett til å bestemme over seg og sitt, og at statens eneste oppgave skal være å beskytte denne friheten.

Alle andre syn på hva som er statens oppgave medfører at slike ting som DLD er på vei inn, kanskje sakte, men helt sikkert.
.
.
.
.
.
.

http://www.nettavisen.no/nyheter/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-...