Nav-reform?

At Nav fungerer svært dårlig for mange er velkjent: saksbehandlerne er ikke godt nok i stand til å utføre oppgavene (fordi det er feil mann/kvinne på feil plass eller hen/hun har feil type utdannelse i forhold til oppgaven), systemet er firkantet og byråkratisk (som det alltid blir når det er statlige penger som skal deles ut), ting tar lang tid (fordi det er en rekke regler som må sjekkes i forbindelse med i enhver sak), osv. osv. – dette er klager man jevnlig ser i pressen.

Nå har FrPs nye arbeids- og sosialminister Robert Eriksson arrangert et møte hvor 80 Nav-brukere fikk anledning til å legge frem sine synspunkter for ministeren. Og klagene var av samme type som vi har sett de siste åtte årene, dvs. siden den store Nav-reformen.

Tidligere var de tjenestene som nå ligger under Nav fordelte på flere organer, arbeidsmarkedsetaten (Aetat), trygdeetaten og den kommunale sosialtjenesten. Dette fungerte dårlig, men i stedet for å gjøre det som må gjøres for få tilbud til å bli effektive og gode – dvs. å privatisere og deregulere - valgte man i 2006 i god sosialistisk ånd å samle alle tjenestene i et nytt stort organ: Nav. Det var dette som var Nav-reformen.

Her er Aftenpostens referat fra noen av klagene som blev fremlagt på : For firkantet. For tregt. For stivbeint. … - Ledelsen i Nav har ikke kontakt med brukerne. Reglene er for firkantet, de Nav-ansatte bruker for lite skjønn, sa G… fra Eidskog, som har hatt erfaring med Nav på ulike områder gjennom mange år.

Et eget bord var pleiepengemottagere samlet. - Siden oktober i fjor har jeg vært uten inntekt fordi det tar tid å få innvilget pleiepenger videre til min ME-syke datter, forteller L ,… fra Stavanger

27 år gamle L …fra Bergen har gått «på sosialen» siden desember, etter at hun hadde fullført et AMO-kurs i kontor og administrasjon. - Nav burde lagt opp til å gi oss to-tre måneders praksisplasser i bedrifter, sånn at vi kunne få bedre mulighet til jobb etterpå. Isteden blir det bare nye tiltak, sier hun. Ved siden av henne sitter IA-rådgiver Elisabeth Abrahamsen i Sarpsborg kommune, som opplever det motsatte problemet i sin jobb. Hun har arbeidet med Jobbstrategien, en innsats rettet mot unge under 30 år. - Vi stilte opp med 43 praksisplasser i kommunen, men Nav kunne bare komme opp med fire kandidater til plassene – og ingen av dem var motivert for å komme ut i jobb, forteller hun.

Det regjeringen nå ønsker å gjøre er å gjøre etaten bedre.

Vi har et par ting å si til dette. Nav tar nå seg av en rekke helt forskjellige ting (som altså lå på ulike institusjoner før Nav-reformen). Nav tar seg av pensjoner, arbeidsløshetstrygd, sykepenger, sosialhjelp, mm.

Men pensjon er egentlig (utbetaling etter) sparing eller investering, sykepenger eller støtte under arbeidsløshet er utbetalinger fra en forsikringsordning, mens sosialhjelp er veldedighet.

Disse oppgavene er helt forskjellig og burde ikke ha vært samlet under ett tak.

Men nå er de samlet og når denne institusjonen er offentlig, når den styres av politikere, når den er helt uten konkurranse, og når ordningene er basert ikke på fakte og realøkonomiske vurderinger, men på politikeres ikke alltid pålitelige løfter og på velgernes ønsketenkning, og når man attpå til er tvunget til å være med i ordningen, burde det være opplagt at det må gå som det er gått.

Det eneste som kan redusere de utfordringer som alltid vil være med slike ordninger – pensjoner, forsikringer mot sykdom og arbeidsløshet, veldedighet – til et minimum er en fullstendig deregulering og privatisering (samtidig som staten sørger for at de involverte oppfyller kontrakter og at staten ikke fører en politikk som innebærer at pengeverdien reduseres).

Pensjonssparing bør skje uavhengig av staten i ulike investeringselskaper, og da vil satser og utbetalinger hele tiden bli tilpasset økonomiske resultater og ikke politikerens tomme løfter og velgernes ønsketenkning. At slike ordninger i dag er statlige er en viktig grunn til at alle velferdsstater (hvor slike ordninger er statlige) her en enorm gjeld, gjerne i størrelsesorden 60 % - 140 % av BNP. Dette gjelder på sikt også Norge fordi oljefondet - Pensjonsfond Utland - ikke er stort nok til å dekke statens samlede inngåtte pensjonsforpliktelser.

Forsikringer som gjelder i arbeidsforhold – mot tap av inntekt ved sykdom og ved arbeidsløshet - bør også skje gjennom private og konkurrerende forsikringsselskaper. Dette vil gjøre dem mer effektive og mer opptatt av å tilfredsstille brukene, og dersom de blir for trege eller firkantede, slik Nav er, vil de miste kunder som da kan gå til en konkurrent.

Ang. veldedighet så er det enkelte som er avhengige av dette, og også overfor disse bør støtten kunne skje på en effektiv måte. Men noen som i dag er i denne gruppe fortjener åpenbart ikke støtte; vi tenker på de som «naver», og de som i Aftenpostens artikkel er beskrevet i dette eksemplet fra sitatet over: - Vi stilte opp med 43 praksisplasser i kommunen, men Nav kunne bare komme opp med fire kandidater til plassene – og ingen av dem var motivert for å komme ut i jobb.

Nå kan ikke FrP i regjering gå inn for noe slikt, men de burde gå inn for å splitte opp Nav i flere enheter i samsvar med det tre oppgavetypene vi har beskrevet over.

Dette er å snu Nav-reformen fra 2006, men dette er et skritt i riktig retning. For at de tjenester som i dag ligger under Nav skal bli effektive og gode for brukeren, må hele feltet som sagt privatiseres og dereguleres. Men dette kan ikke skje med ett stort skritt, det må skje i flere mindre skritt. Det første må være å skille de ulike hovedoppgavene ut i hver sin enhet, og dette er noe FrP burde kunne gå inn for. Nav-reformen er en fiasko, den har gjort det vanskeligere for mange av brukerne, og det beste man kan gjøre for dem er å gjøre systemet enklere og mer effektivt.

I hvert fall noe i FrP burde forstå at en enorm offentlig mastodont som Nav, ikke kan fungere godt over tid. Men vil de våge å gå i riktig retning? Vi tror ikke det. Dette sier også i artikkelen, det de vil er å gjøre etaten bedre. Vi tror at det vil komme en slags reform, et forsøk på å gjøre Nav mindre byråkratisk, og at dette vil ha det resultatet, det resultat som slike reformer nesten alltid har (Nav-reformen fra 2006 er et meget nærliggende eksempel å nevne her) at det blir enda verre for brukerne. Og dette er ille siden en god del av de som bruker Nav er svært avhengige av effektiv hjelp, og det får de i for liten grad via dagens Nav.
.
.
.
.
.
.
.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Nav-brukerne-pepret-ministeren-m...