I går holdt statsministeren sin tradisjonelle siste pressekonferanse før jul, og et av hovedtemaene denne gangen var hva den nye regjeringen vil legge vekt på i tiden fremover. I TV2s nyhetssending i går kl 1830 17/12 innledet en intervjuer slik: «Men ett juleløfte har statsministeren likevel. Neste år skal Norge farges blåere med mer høyre-politikk og mer skattelettelse», og deretter sa statsminister Erna Solberg følgende: Det blir mer blå politikk. Det kommer til å bli både satsing på kunnskap, på behandling i sykehusene, det kommer til å bli mer veibygging, mer kollektivutbygging og mer skattelettelser neste år – såfremt det ikke skjer helt store endringer rundt oss».

Så ifølge lederen i den blåblå regjeringen er høyre-politikk en politikk som innebærer enda større bruk av statlige penger på vei, på sykehus, på kollektivtrafikk og på skole. Hvilken rødgrønn politiker vil ikke slutte opp om en slik politikk?

Statsministeren sa ingen ting som deregulering, om privatisering, om å overføre oppgaver som det offentlige nå tar seg av til private, om styrking av politiet og rettsapparatet og å la kriminelle sitte lenger i fengsel, intet om å fjerne lover som omhandler såkalte forbrytelser uten offer, etc.

Ja, hun snakket om skattelettelser. Vi vil si to ting til dette. For det først har røde politikere også gått inn for skattelettelser (i Norge ga f.eks. Ap-regjeringer på 70 og 80-tallet merkbare skattelettelser), så dette er ikke unikt for konservative regjeringer. Men hva med begrunnelsen for skattelettelser? Hvis begrunnelsen er at det vil sett fart på økonomien, så er dette en kollektivistisk begrunnelse som kan brukes av venstreorienterte. Den rette begrunnelsen er imidlertid at pengene tilhører de som har tjent dem, og en skattelettelse er å la de som har tjent pengene få beholde mer av deres egne penger. Men de konservative snakker aldri slik.

For det annet kan man måle skattenivået på hvor mye penger det offentlige bruker – alle penger det offentlige bruker er tatt fra borgerne, og penger som det offentlige bruker kan ikke brukes av de enkeltpersoner disse pengene er tatt fra. Så dersom satsbudsjettet øker så er dette totalt sett en skatteskjerpelse.

Nå er det ikke rettferdig å vurdere regjeringen Solberg ut i fra 2014-budsjettet, fordi dette i hovedsak var et budsjett som var utarbeidet av regjeringen Stoltenberg, men tillagt noe mindre endringer fra den nye regjeringen etter at den tiltrådte etter valget. Men de blåblå økte utgiftene fra Stoltenberg-regjeringens forslag, dette selv om noen skattesatser er blitt satt ned. Dette er altså reelt sett en skatteskjerpelse.

Det skal bli spennende å se om statsbudsjettets utgiftsside øker fra 2014 til 2015, da budsjettet for 2015 helt og fullt vil være Solberg-regjeringens ansvar.

Men tilbake til hovedpoenget: det statsministeren sier er blåblå politikk er større offentlig satsing på noen utvalgte områder.

Det dette sier i all tydelig klartekst er at blåblå politikk ikke innebærer øket frihet. Blåblå økonomisk politikk er bare, vel, stort sett akkurat det samme som en rødgrønn politikk.

Dette viser med all tydelighet at dersom man vil ha en endring i frihetlig retning må man stemme lilla.