NOKAS-raner slippes løs
I april 2004 ble NOKAS´tellesentral i Stavanger ranet. Wikipedia forteller: Ranerne var utstyrt med skuddsikre vester, hjelmer, finlandshetter, hansker og kjeledresser, og var bevæpnet med AG3 geværer, MP5 maskinpistoler, Kalashnikov automatgevær, M1 Karabin og Remington pistol i kaliber .45 ACP. Samtidig som tellesentralen ble angrepet ble utkjørselen fra Stavanger politistasjon blokkert med en lastebil som ble satt i brann. Ranerne hadde plassert fluktbiler i Sørmarka utenfor Stavanger sentrum. En glassrute i tellesentralen ble knust ved hjelp av slegge, rambukk og 113 skudd avfyrt med automatvåpen. Flere av de ansatte klarte å flykte og minst syv ranere tok seg inn i tellesentralen. Samtidig holdt flere av ranerne vakt ute ved Domkirkeplassen. Det ble avfyrt en rekke skudd mot politiet og politiets biler. Politiførstebetjent Arne Sigve Klungland ble skutt og drept i denne skuddvekslingen. Gjerningsmennene kom unna med 57,4 millioner kroner i ransutbytte, …
En politimann ble altså drept i ranet.
Tre år etter ranet satt 12 av ranerne i fengsel, mens de sonet fra 4 til 18 år.
I går ble en av disse fengslede ranerne løslatt på prøve. Mannen som ble løslatt var han som skjøt og drepte politimannen.
Adresseavisen forteller: [Drapsmannen]er innvilget løslatelse, under vilkår. Han blir dermed prøveløslatt etter å ha sonet minstetiden på ti år av forvaringsdommen på opprinnelige 16 år. Vilkårene er at han fortsetter behandlingen han har fått hos psykolog. Han vil også få uanmeldte hjemmebesøk på [sin] gård i Finnskogen.
Forsvareren sier om denne mannen at - Han vil leve et lovlydig liv, dette selv om han tidligere har vært straffedømt 8 ganger.
Beslutningen er i fullt samsvar med gjeldende lover og regler, men det ville heller ikke vært i strid med gjeldende lover og regler om han hadde måttet sitte i fengsel hele den tiden han var idømt. Og vi i DLF synes at dette ville ha vært rettferdig.
NOKAS-ranet skjedde altså for nesten 10 år siden. Det var utført av en gruppe ressurssterke, intelligente, brutale og hensynsløse menn. De fikk med seg innpå 60 millioner kroner, men det som var verst var at ofrene, de som sto mellom ranerne og pengene, ble utsatt for en umenneskelig påkjenning. Det er ikke uvanlig at de som har vært utsatt for slikt blir preget av det og får betydelige psykiske problemer i lang tid.
Dette var altså noe som ranere påførte de som jobber i tellesentralen med vitende og vilje.
Og i tillegg ble en politimann skutt og drept. En familiemann, en mann som hadde tatt på seg den jobben det er å beskytte oss mot kriminelle, han ble skutt mens han var på jobb. Alt det som disse ranere gjorde var meget ille, dette var en forferdelig forbrytelse. Planlagt, gjennomtenkt, utført åp en brutal og hensynsløs måte.
Vi synes at de straffene som disse ranerne ble idømt var alt for milde. Vi synes at de burde ha fått langt strenger straffer, dvs. de burde ha sittet i fengsel mye lenger enn de ble dømt til.
Og ang. mannen som nå er sluppet fri er det vårt syn at 10 år er alt for lite for å ha vært med på et slik ran, og for å ha drept en politimann.
Nå har retten vurdert det slik at faren for at denne mannen igjen skal begå kriminelle handlinger er svært liten. Det er bra, men det er etter vårt syn et galt utgangspunkt for å slippe kriminelle ut av fengsel.
DLFs syn er at rettsapparatet grunnlag skal være å yte rettferdighet, rettsapparatets grunnlag skal ikke være omsorg eller behandling. Vårt syn er at rettsapparatet skal idømme en straff, og at denne i utmåling skal gjenspeile hvor alvorlig forbrytelsen var. Å bli fri etter 10 år når man har vært hovedmann i et ran som påførte et betydelig antall mennesker psykiske skader, som stjal innpå 60 millioner kr, og som drepte en politimann – med dette utgangspunkt er et fengselsopphold på 10 år alt for lite.
Vårt syn er at de kriminelle ikke skal ha omsorg – det heter jo «kriminalomsorg» - vårt syn er som sagt at de kriminelle skal straffes strengt.
Her er det snakk om mennesker som med vitende og vilje påfører andre mennesker skade, som stjeler og ødelegger deres eiendom, og som i verste fall dreper andre mennesker - de som utfører slike handlinger fortjener ikke omsorg, de fortjener forakt, og de fortjener straff, streng straff. Og de bør ikke slippes løs før tidligst når de har nådd pensjonsalder.
.
.
.
.
.
.
.
.