- Jeg var redd for mobben. Sykehusdirektør Bess Margareth Frøyshov måtte ha politieskorte i Rjukan.

Det er Dagbladet som forteller dette.

Gårsdagens møte med over 3000 tinndøler, som protesterte mot forslaget om nedleggelse av akuttmottaket og medisinske sengeposter ved Rjukan sykehus, skremte sykehusdirektør Bess Margareth Frøyshov, som måtte ha politieskorte.

Tinndølene har gjentatte ganger kjempet for å få beholde sykehuset. Men nå brenner det etter all sannsynlighet et blått lys for lokalsykehuset.

Sykehusdirektøren var imidlertid ikke forberedt på den meget ampre og uvennlige mottakelsen hun fikk av tinndølene, da hun kom for å delta på allmøtet på sykehuset på Rjukan onsdag ettermiddag.

- Ja, jeg var redd. Dette var åpenbart en mobb. En helt absurd situasjon, som jeg ikke trodde jeg skulle få oppleve i Norge. Dette er ikke innenfor samfunnets grenser for akseptabel framferd, forteller Bess Margrethe Frøyshov til Dagbladet.

Hun understreker at hun ikke var alene om å kjenne på frykten. Med i bilen, som hun måtte sitte rundt 15 minutter i mens protestantene flokket seg rundt bilen, hadde sykehusdirektøren også en medarbeider som også var engstelig.

Slik går det på områder hvor politikerne styrer – det begynner med pene ord om fellesskap og samhold og solidaritet og demokrati og rettferdig fordeling av samfunnskaken, det fortsetter med det som Dagbladet beskriver, og ender med kaos og anarki.

Dett er altså ikke et system hvor alle går med på og finner seg i kompromisser og alle blir fornøyde, det er et system stadig flere føler seg forfordelt, og hvor man i stadig større grad blir misfornøyd med de demokratiske prosesser og resultatene av dem, og hvor mange etter hvert føler seg så urettferdig behandlet at de tyr til i første omgang trusler, så mobbing, og så, til slutt. hærverk og vold.

Slik må det bli når politikere skal disponere en stadig voksende felleskasse for å finansiere goder og tilbud med alles beste som begrunnelse.

Alternativet er å la hver enkelt beholde sine penger og så kan enhver kjøpe seg de tilbud han vil ha, i det omfang og i den kvalitet han selv velger. Hvis han da ikke har råd til å få det han ønsker seg så har han bare seg selv å takke, dvs. han kan ikke legge skylden på politikernes feilaktige prioriteringer. Hvis alle eller de fleste aksepterer dette vil man ikke oppleve at de som er satt til å administrere ordningene blir usatt for trusler og mobbing og det som verre er.

Mht plassering av f.eks. sykehus og hvilke tilbud de skal ha vil eierne da vurdere dette etter slike ting som pasientgrunnlag. Og når en person bestemmer seg for hvor han vil bosette seg så må han vurdere en rekke forhold, bla. avstand til nærmeste sykehus/legetilbud.

Men vil da ulike mennesker kunne få ulike tilbud? Ja, dette vil skje, men tilbudet for alle vil bli bedre over tid, og man kan altså selv bestemme hvor godt tilbud man vil ha - men jo bedre tilbudet er, jo mer kostbart er det.

Som sagt, hvis man vil ha et system som er tenkt slik at det skal gi likt tilbud til alle, så vil det på flere og flere områder bli dårligere og dårligere, og de som er satt til å styre det kan bli utsatt for mobbing og trusler og det som verre er.

Det som skjedde på Rjukan var egentlig ikke så veldig alvorlig, men det er et varsel om ting som vil skje i årene fremover.
.
.
.
.
.
.

http://www.dagbladet.no/2013/12/12/nyheter/sykeshus/nedlegging/kamp/3080...