I går fikk vi vite at nittiåringen Olav Thon skal gi bort store deler av sin formue. Han vil allikevel klare seg, sier han, nøktern som han er: Olav Thon (90) gir bort milliardformuen til «allmennyttige formål». - Jeg har sykkel, jeg har ski og jeg er sparsom med kosten, så jeg tror dette skal gå bra. (sitat fra Dagbladet).

Hva skal pengene gå til? Det skal opprettes en stiftelse, og den skal støtte følgende formål:

• Formål innen det matematisk-naturvitenskapelige og medisinske fagområde.
• Fremme av fremragende entreprenørskap i Norge.
• Allmennyttige formål i de lokalsamfunn der Olav Thon Gruppen driver virksomhet.
• Erverv/oppføring av fast eiendom til bruk i allmennyttige formål.

Thon sier at - Det er viktig … at Olav Thon Gruppen forvaltes best mulig i fremtiden, slik at virksomheten gir sikre arbeidsplasser for alle ansatte, og samtidig kan virke for de allmennyttige formål som jeg ønsker å støtte og for samfunnet for øvrig…

Å gjøre slikt er svært vanlig. Et meget stort antall mennesker som har opparbeidet seg store formuer igjennom livet avsetter store deler av sine formuer til allmennyttige formål når de begynner å tenke på å gå av med pensjon (eller tidligere) – av mange eksempler kan vi nevne Carnegie, Rockefeller, Bill Gates.

Dette er mennesker som har arbeidet lenge, og de har ofte begynt i det små. Rykter forteller at da Olav Thon kom til Oslo som meget ung mann var hans startkapital to reveskinn – og med dette som utgangspunkt bygget han opp en virksomhet som i dag er verd flere titalls milliarder. Dette er virksomheter som innebærer stor verdiskapning og som gir arbeid og nytte til svært mange mennesker.

Men som Thon sa det på en nyhetssending på TV i går: -det har aldri vært ønsket om å tjene penger som har drevet meg, det som har vært min drivkraft er gleden og spenningen som følger med det å skape, det å være kreativ.

Og det er slik kreative mennesker har det. De holder på fordi det er spennende og interessant og utfordrende.

Det er slike folk som gjør verden til et bedre sted. Disse folkene skaper verdier, og de gir andre mennesker mulighet til å være produktive, til å få bedre jobber enn de ellers ville ha kunnet skaffe seg. Det er med andre ord slike mennesker som hever velstanden for alle. Og de gjør dette fordi de er produktive og verdiskapende. Det er slike folk som bærer verden på sine skuldre, og alle burde være dem evig takknemlig.

Men er det å gi bort sine penger, slik Thon nå gjør, den beste måten å bruke penger på?

Som man ser av listen over, og som vi hentet fra Dagbladet, så er de to første punktene – å fremme naturvidenskapelig forskning, å fremme entreprenørskap og - gode. Men hva med de to siste? Er «allmennyttige formål» goder?

Hvis vi holder oss til det som Dagbladet omtaler i sin artikkel så er det umulig å si. Og hva er goder? Hva skal man bruke som standard for å vurdere noe som godt?

Vi tar det siste først. Vi vil si at en standard for å vurdere noe som godt er menneskets liv. Det som virkelig gjør menneskers liv bedre er goder, og det som gjør det dårligere er onder.

Å si noe om hvorvidt Thons «allmennyttige formål» er goder eller ikke ut i fra det som står i artikkelen er ikke mulig. Men la oss si noe generelt om dette. Dersom man bruker penger på ren veldedighet så er dette som oftest ikke et gode. Ren veldedighet innebærer å gi penger til folk som har dårlig råd, og dette er negativt fordi det passiviserer mottakeren. Det forteller også mottakeren (og potensielle mottakere) at måten å få penger på er å få seg definert som fattig. Det vil også gi arbeid, for å kalle det det, til folk som er ute etter å distribuere andres penger til verdige mottakere, en virksomhet som ikke er produktiv i det hele tatt.

Hva er så den beste måten å bruke slike penger på? Jo, den beste måten å bruke penger på er å investere dem i produktive virksomheter, dvs. å investere dem i produksjon/verdiskapning for profitt. Dette er å gi folk arbeid. Dette er å gi folk mulighet til å være produktive, til å skape seg gode liv. Dette innebærer altså verdiskapning, som er med på å heve levestandarden og velstanden for alle.

Dette er i samsvar med ordtaket gir du en sulten mann en fisk så blir han mett den dagen. Hvis han lærer seg å fiske blir han mett resten av livet. Det er altså bedre å få folk inn i verdiskapende virksomhet enn bare å gi dem penger.

Som sagt, ut i fra det Dagbladet skriver er det ikke mulig å si hva allmennyttig formål er. Det er mulig at dette kan være produktivt, og det er det vi håper.

Uansett vil vi avslutte med å si at vi har en kolossal stor beundring for Olav Thon og andre entreprenører av samme type. De jobber fordi det er gøy, de skaper enorme verdier, og de gjør i denne prosessen andres liv bedre.

Og angående hans enorme formue, så er den hans, og han har full rett til å bruke den akkurat slik han vil. Vil han gi (noe av) den til veldedighet så har han rett til dette. Man som sagt, vi håper at det han nå overlater til andre blir brukt til investeringer og verdiskapning, og ikke direkte til veldedighet/forbruk.
.
.
.
.
.
.

http://www.dagbladet.no/2013/12/10/nyheter/olav_thon/innenriks/30771703/