Aftenposten ga på sin forside sist søndag følgende liste over saker som den nye regjeringen vil gjøre noe med og som Aftenposten åpenbart opplever som viktige:

Søndagsåpne butikker
Vin på valgdagen
Bygging i strandsoner
Flere midlertidige ansettelser
Oppheve boplikt
Tillate proffboksing.

La oss før vi går videre si at alt dette er bra (selv om vi ville ha formulert enkelte ting noe annerledes). Men dette er meget små ting; dette er bagateller i forhold til det som må gjøres.

Velferdsstaten er ikke bærekraftig, og kursen må legges kraftig om. Skjer ikke dette vil det ende med en katastrofe.

At velferdsstaten ikke er bærekraftig har vi sagt så lenge DLF har hatt sin nåværende profil, dvs. siden 2001. Men dette poenget dukker nå opp stadig oftere i vanlige medier. La oss her bare gi ett eksempel: Jon Hustads bok «Farvel Norge. Velferdsstatens fremtidige kollaps». I den dokumenterer forfatteren så grundig som det er mulig på et par hundre sider - og hans kilder er i all hovedsak offentlige dokumenter som utredninger, budsjetter og offentlige statistikker (side 12) – det som er bokens undertittel: velferdsstaten må ende med en kollaps.

(Nå mener Hustad at denne kollapsen kan unngås ved at man foretar noen justeringer, men vi er altså uenige i dette.)

Men det denne kommentaren fokuserer på er den nye regjeringens kurs. Som man kan se av listen over består den nye regjeringens profil kun av noen mindre justeringer på den kursen som alle regjeringer - både røde, rødgrønne, blå og nå blåblå – har ført de siste tiårene, en kurs som alle de andre partiene slutter opp om.

Men det som må til for å unngå det som Hustad beskriver som en kollaps er en vesentlig kursendring. Og det er intet som tyder på at den regjeringen vi har nå vil gå inn for dette.

For å kunne foreta vesentlige endringer må man være svært prinsippfast, og det er ingen av regjeringspartiene som oppfyller dette kravet. Høyre er stolte av sin prinsippløshet, og om FrP låner vi følgende fra Dagbladets Stein Aabø: I sitt vesen er FrP pragmatisk inntil det ideologiløse.

Men kanskje kommer det større endringer etter hvert? Vi vil pr i dag ikke helt utelukke dette, men vi har liten to på det. Ett tegn på dette er størrelsen på det budsjettet finansminister Siv Jensen nå la frem (og som bare besto av mindre justeringer på det budsjettet som den avgåtte rødgrønne regjeringen hadde lagt frem før den gikk av): finansministeren fra FrP økte de offentlige utgiftene i forhold til sine sosialistiske forgjengere! Dette er ikke et tegn på en kursomlegging, det er faktisk en økning av hastigheten mens den samme kursen beholdes. En kursomlegging vil innebære deregulering, privatisering og skattelettelser, dvs. en reduksjon av statens makt, og alt dette innebærer reduksjoner av de offentlige utgifter. Men som sagt, de blåblå øker utgiftene!

Det mye bruket bildet Titanic kan komme til anvendelse også her: De aller fleste tror at Titanic ikke kan synke/at velferdsstaten er bærekraftig. Få vil høre på de som sier at isfjellet ligger rett forut og at kursen må endres. Kapteinen og mannskapet forstår muligens at isfjellet ligger forut, men vil ikke endre kursen, de vil heller gjøre passasjerene på luksusskipet enda mer tilfredse (så lenge det varer) ved å benekte at isfjellet ligger forut og forsøker å gjøre passasjerene mer fornøyde ved å pusse opp noen lugarer og å tilby finere viner i baren. Det er dette den blåblå regjeringen holder på med.
.
.
.
.
.

http://www.dagbladet.no/2013/12/08/kultur/meninger/hovedkommentar/steina...