Overskriften har vi hentet fra en artikkel i Aftenposten, en artikkel som tar for seg den fantastiske velstandsutvikling som har skjedd siden ca 1800. Men artikkelens primære fokus er om denne veksten kan vare.

Vi siterer: Etter tusenvis av år i sneglefart fikk verdensøkonomien brått opp dampen for 200 år siden. Hvor lenge kan veksten vare?

I dag tas det som en selvfølge at vi blir rikere fra én generasjon til den neste, og vanene endrer seg raskt. … Nordmenn er i dag over syv ganger rikere enn i 1942 …

Økonomen Rodney Edvinsson anslår at velstanden i Sverige (målt ved verdiskaping pr. innbygger) var ti prosent lavere i 1800 enn i 1685. Kriger, pest og uår kunne gi tiår på tiår med negativ økonomisk utvikling.

Estimater fra den økonomiske historikeren Angus Maddison bekrefter bildet. I hele perioden fra år 0 til år 1700 ble velstandsnivået i Vest-Europa bare litt mer enn doblet. Til sammenligning er velstanden mer enn seksdoblet de siste hundre årene alene.

Hva kan være årsaken til at denne veksten startet? Artikkelen påstår at dette skyldes at makthaverne ikke lenger kunne bekjempe innovasjon:

[Makthaverne] kjempet mot innovasjon. Mer effektivt jordbruk, oppfinnelsen av dampmaskinen og bygging av jernbane og kloakk var elementer som fikk fart på veksten. … – Makthavere i de fleste land har alltid fryktet at nyskaping og innovasjon kunne svekke deres posisjon, men i Storbritannia måtte kongemakten og adelen etter hvert dele makten med byborgere og senere industriherrer. Dermed kunne nye økonomiske krefter drive nyskapingen fremover.

– Revolusjonen i jordbruket med bedre gjødsel, teknologi og organisering frigjorde arbeidskraft. Utviklingen innen medisin og legevitenskap gjorde at man fikk flere ben å stå på. …

[Eksperter] trekker frem organiseringen av det britiske samfunnet som en viktig grunn til at den økonomiske revolusjonen for alvor startet der.

En økonom artikkelen henviser til hevder at den økonomiske veksten i Vesten har vært lavere fra 1970-tallet og frem til i dag enn i tiårene før, men han tror ikke levestandarden vil slutte å øke …

La oss før vi kommenterer dette bare si at for USAs del er det slik at de som nå er unge er den første generasjon på svært lang tid som ikke vil ha en høyere levestandard enn sine foreldre – og siden USA er verdens desidert sterkeste økonomi så er dette et signal om at man ikke kan ta for gitt at velstanden vil fortsette å øke slik den har gjort siden ca 1800.

Men hva er årsaken til at levestandarden og velstanden øker? Velstand er et resultat av produksjon, verdiskapning. Verdiskapning skjer når individer (ofte i samarbeid) i et system med arbeidsdeling produserer varer/tjenester for bytte/salg. Skal de gjøre dette – og vi snakker om dette som noe som skjer regelmessig over tid - må de være motivert, dvs. denne produksjonen, dette arbeidet, må lønne seg for de som utfører det. Dvs. de som jobber må selv kunne beholde eller evt. frivillig bytte bort de de produserer.

Dette skjer når ingen tar fra dem det de produserer mot deres vilje. Og dette skjer når man har privat eiendomsrett. Har man et system med en effektiv privat eiendomsrett, hvor kriminelle lar folks eiendeler, inkludert det de produserer, være i fred, og hvor heller ikke adelen eller kongen eller staten tar for seg av det folk produserer - det er da man har økende velstand.

Velstanden vil være økende fordi i et system med respekt for eiendomsretten vil det bli akkumulert mer og mer kapital, noe som fører til øket produktivitet, og fordi kreative mennesker stadig vil komme på enda mer effektive måter å produsere på.

Så det som gir velstand, og økende velstand, er respekt for den private eiendomsretten.

Blant ting som innebærer krenkelse av eiendomsretten, dvs. fravær av respekt for eiendomsretten, er beskatning, ekspropriasjon, alle typer statlige reguleringer av produksjonen/verdiskapningen så som løyveordninger, konsesjonsordninger, toll, etc.

Grunnen til at vi hadde en kolossal velstandsøkning fra 1800 var at man fikk politiske systemer i land i Vesten som innebar respekt for eiendomsretten. Det er dette som er «hemmeligheten» bak det som nevnes i artikkelen i Aftenposten:

– Makthavere i de fleste land har alltid fryktet at nyskaping og innovasjon kunne svekke deres posisjon, men i Storbritannia måtte kongemakten og adelen etter hvert dele makten med byborgere og senere industriherrer. Dermed kunne nye økonomiske krefter drive nyskapingen fremover.

Dette er altså en implikasjon av eiendomsretten.

Det som da vil føre til at velstanden vil slutte å vokse, og endog kan synke, er at respekten for eiendomsretten svekkes: innføring av stadig høyere skatter og avgifter, toll, reguleringer etc. vil føre til at produksjonen svekkes, og da vil velstanden svekkes, og da vil levestandarden stagnere eller gå ned.
At eiendomsretten er blitt svekket i alle vestlige land de siste tiårene er et opplagt faktum, og det er derfor velstandsøkningen har stoppet opp de siste årene. Ja, eiendomsretten står i dag så svakt, og dens effekt er så ukjent, at artikkelen i Aftenposten ikke nevner eiendomsretten i det hele tatt.

Noe mer om dette tema kan man finne i artikkelen «Eiendomsrettens betydning», som er å finne her: http://vegardmartinsen.com/eiendom.html

Nå er det slik at respekt for eiendomsretten bygger på enda mer fundamentale prinsipper. Her vil vi bare omtale dette momentet meget kort: alle menneskers handlinger styres av den moraloppfatning de har. Respekt for eiendomsretten forutsetter det moralske prinsipp som sier at det er moralsk høyverdig å ved arbeid skape seg et godt liv her på jorden, i dette livet, altså i det livet som pågår frem til man dør. Mener man at det som er høyverdig er å ofre seg for et fellesskap, eller for en gud, eller for økosystemet, vil man ikke respektere eiendomsretten.

De siste tiårs reduserte respekt for eiendomsretten kommer av en stadig økende oppslutning om de verdiene som sier at man ikke skal legge vekt på eget liv her og nå, men at man skal ofre seg for noe som påstås å være større enn en selv. Den synkende velstandsutviklingen vi har sett de siste tiårene viser klart at hva resultatet av disse verdiene er.

Skal man få en videre positiv velstandsutvikling må ideer som sier at det er moralsk å arbeide for å skaffe seg et godt liv her og nå ved eget produktiv arbeid bli dominerende i befolkningen. Og dette vil i praksis politikk innebære skattereduksjoner - som er å la de som produserer få beholde mer av den verdiskapningen de utfører, og dereguleringer – som er å la de som eier eiendommer i større gra få disponere dem.

Men tidens tegn tyder på at eiendomsretten står svakt, at de verdier som ligger bak står svakt, og derfor vil velstanden etter hvert begynne å synke - som den alltid har gjort i de land som i liten grad respektere eiendomsretten.

Det eneste system som respekterer eiendomsretten er kapitalismen, mens andre systemer – sosialisme, fascisme, teokrati, diktatur, velferdsstat – ikke respekterer eiendomsretten. Det er derfor kapitalismen gir velstand, men de andre systemene fører til stadig økende fattigdom og etter hvert til sammenbrudd.
.
.
.
.
.
.
.

http://www.aftenposten.no/okonomi/rikdom/Plutselig-begynte-verden-a-voks...
http://vegardmartinsen.com/eiendom.html