Årets PISA-undersøkelse ble offentliggjort i går, og den var lite lystelig lesning for de som er og har vært ansvarlige for norsk skole de siste årene.

(Hva er PISA-undersøkelsen? Fra deres hjemmeside: The Programme for International Student Assessment (PISA) is a triennial international survey which aims to evaluate education systems worldwide by testing the skills and knowledge of 15-year-old students.)

VG oppsummerer i kjent telegramstil innholdet i og vurderingen av undersøkelsen slik: For svake lærere = for svake elever i matematikk. Det er hovedårsaken til at Norge ligger nesten et skoleår bak Finland, mener landets fremste skoleforskere og skolepolitikere.

Aftenposten skriver slik om årets resultater for Norge: Etter ti år og 66 prosent dyrere skole er PISA-resultatene fortsatt middels. Tross 43 tiltak de siste årene, klarer ikke norske elever å klatre på PISA-stigen. …

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) [legger] frem resultatene fra den internasjonale skoletesten PISA: - Vi kan ikke sukre pillen. Resultatene viser at Norge har et realfagsproblem, og det er alvorlig. Selv om vi bruker mer penger på utdanning enn mange andre land, er vi likevel ikke gode nok, sier han.

I 2001 fikk Norge «PISA»-sjokk. Resultatene fra PISA-undersøkelsen fra året før ga indikasjoner på at norsk skole slett ikke var så god som mange hadde trodd. Norske elever har blitt dårligere i matte siden 2009. Men i lesing er de bedre enn de fleste.

Store tiltak ble satt i gang. Mye penger brukes på norske elever.

Blant de 34 undersøkte landene i PISA, kommer Norge på tredje plass i pengebruk pr. elev. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at driftsutgiftene pr. elev har steget med 66 prosent siden 2003, til nesten 96 000, skjønt mye av dette handler om lønnsvekst for lærerne.

- Få elever i verden er dyrere enn de norske. Jeg mener det burde ført til at vi lå høyere på PISA, selv om PISA ikke måler alt, sier pedagogikkprofessor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark. For PISA-undersøkelsen viser at norske 10.-klassinger i 2012 faktisk litt dårligere i matematikk og naturfag enn i år 2000, og leseferdighetene er omtrent uendret. Matematikkunnskapene gikk ned fra 2009 til 2012 og det er blitt flere av de aller svakeste elevene.

Så norske elever er blitt dårligere i realfag de siste årene, dvs. årets 15-åringer er svakere enn de som var 15 for noen år siden. Dette til tross for at det brukes svært mye penger på den norske skolen. Det er åpenbart at noe er fundamentalt galt.

Men hva?

Dersom elever skal lære må de være motivert, de må få arbeidsro, de må ha gode og motiverte lærere, og de må ikke bli distrahert mens de jobber med fagene.

Er det slik den norske skolen er i dag? Eller er det for mye vekt på egentlig utenforliggende temaer?

La oss neve noen elementer som kan ha påvirket læringssituasjonen i negativ retning. Personer med realfagsutdannelse kan få gode jobber i næringslivet - har skolen fulgt opp dette ved å tilby lærere i realfag gode nok lønninger og arbeidsbetingelser til at skolen kan konkurrere med næringslivet? Er lærerne blitt pålagt for mange ikke-faglige oppgaver – en lærer som be intervjuet i en nyhetssending på TV i forbindelse med undersøkelsen i går sa noe sånt som at vi er ikke bare lærere, vi er også psykologer, sosialkuratorer, vaktmestre, støttekontakter, oppdragere, … - og en som ønsker å drive undervisning lar seg kanskje ikke friste av en yrkeshverdag som inneholder alt dette i tillegg til det faglige innholdet, dvs. i tillegg til selve undervisningen.

Videre har det kommet planer om at det skal satses på etterutdanning for lærere. Men er det alltid slik at dette gir god effekt? Eller er det kanskje bedre å få de beste lærer-emnene inn i skolen med en gang? Men da må skolen tilby disse lærerne konkurransedyktige lønninger. Siden det er mangel på lærere som har utdannelse i realfag, er det kanskje her det bør satses på økede lønninger. Men er dette noe fagforeningene aksepterer?

Og hva med ulike typer disiplin-problemer. Vi er overbevist om at de aller fleste elevene ønsker å lære når de er på skolen, men det er antagelig også noen som bare vil være et sted for å få tiden til å gå og for å treffe kjente - er det klokt å nærmest tvinge disse til å være tilstede i klassen?

Og er det lurt å satse så mye på bruk av datamaskiner og å la elevene ha tilgang til sine smart-telefoner i timene? Alle som her vært i nærheten av en datamaskin vet hvor fristende det er, spesielt hvis man holder på med noe som er krevende, stadig å sjekke om man har fått mail, å sjekke de siste oppdateringene på facebook, å sjekke de siste kjendisnyhetene, å spille Candycrush eller Kill Alien Nazi Zombies IV, osv. Vil det være mulig å hindre elvene å bruke slikt i timene? Å lære seg realfag krever innsats, og å stadig ha mulighet for distraksjon kan ikke virke motiverende.

Vi tror det kan være lurt å prøve ut alternative modeller – høytlønnede lærere, klasser som er satt samme etter elevenes evner og interesser, forbud mot bruk av PC og telefoner i timene, etc. Det er de som er i skolen som best vet hvor skoen trykker, og det er de som bør finne modeller som kan testes ut. Men å teste ut slikt krever en fleksibilitet som ikke er mulig i dagens offentlige skole.

La oss avslutningsvis gjengi noe man kunne lese i Aftenposten i går i et tosidet oppslag (side 4-5): Ingressen på side 4 sier at Resultatene fra de internasjonale PISA-undersøkelsene utnyttes for å kunne teste, måle og privatisere skolen, mener skandinaviske forskere - og meningen er at dette ikke er en god ting.

Men på side 5 er en lærer litt bekymret for hva politikerne kan finne på og budskapet her er at politikerne for ofte gjør skadelige ting.

Da vil vi bare avslutte med følgende opplagte sannhet: når skolen er offentlig er det politikerne som bestemmer.
.
.
.
.
.
.

http://www.oecd.org/pisa/aboutpisa/

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-blir-darligere-i-m...

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Mener-dyre-norske-elever-burde-p...

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10148310