Kosmo
I går var han igjen i pressen, riksrevisor Jørgen Kosmo. Denne gangen var det OUS han refset. Dagbladet formulerte budskapet slik: Kritisk til utviklingen for Oslo Universitetssykehus. Riksrevisjonen ser alvorlig på at omstillingsgevinsten uteblir. Riksrevisor Jørgen Kosmo legger nå fram resultatene av Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2012.
Omstillingen ved Oslo Universitetssykehus har ennå ikke har gitt klare forbedringer i pasientbehandlingen eller ressursutnyttelsen, selv om det på enkelte områder er en positiv utvikling, heter det i rapporten.
- I oppfølgingen av omstillingen i OUS har verken Helse- og omsorgsdepartementet eller HSØ sørget for å klargjøre hva som skal bli bedre, og når det kan forventes forbedringer.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at en så omfattende omstilling gjennomføres uten en gevinstrealiseringsplan, heter det. Riksrevisjon mener det er avgjørende at eierne sikrer seg et godt grunnlag for å følge opp at omstillinger faktisk fører til forbedringer.
Men riksrevisor Jørgen Kosmo har vært i mediene en rekke ganger de siste årene, og hver gang har han kritisert sommel og rot og korrupsjon og inkompetanse i ulike offentlig drevne virksomheter.
Her er et lite utvalg overskrifter og ingresser om slike saker hentet fra Riksrevisjonen hjemmeside, hvor man kan lese mer om de enkelte sakene.
La oss dog innledningsvis si at når alle overskriftene sier at offentlig innsats bør styrkes, så er meningen at offentlig innsats slik den har vært opp til i dag har vært svært dårlig:
Viktige offentlige funksjoner har fortsatt store svakheter – behov for bedre oppfølging og tiltak
Riksrevisjonens gjennomgang av regnskaper og disposisjoner for 2012 viser at selv om statlig forvaltning gjennomgående har god kvalitet, har en del viktige offentlige funksjoner fortsatt betydelige svakheter som krever tiltak. – Vi ser særlig alvorlig på at virksomheter som arbeids- og velferdsetaten, Forsvaret, Politidirektoratet, Jernbaneverket, Statens vegvesen og Barne-, ungdoms- og familie-etaten har fått vesentlige merknader også dette året, sier riksrevisor Jørgen Kosmo. Riksrevisjonen konkluderer at avdekkede svakheter må følges opp bedre, og at det trengs bedre samhandling på områder som berører flere sektorer og fagområder.
Vi gjentar hovedpunktet her: Nav, Forsvaret, Politidirektoratet, Jernbaneverket, Statens vegvesen og Barne-, ungdoms- og familie-etaten – som alle er viktige områder innenfor velferdsstaten – er alle blitt utsatt for vesentlig kritikk fra Riksrevisjonen fordi de har hatt vesentlig mangler.
Vi siterer videre fra Riksrevisjonens hjemmeside:
Statlig eierskapsutøvelse må styrkes
Departementenes arbeid med styrevalg og eierdialog må styrkes. - Videre må eierstyringen tilpasses selskapenes egenart og risiko, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.
***
Mange sykehus kan effektivisere pasientbehandlingen ved å lære av andre
Pasientbehandlingen kan bli mer effektiv med løsninger fra sykehus som har kort liggetid, effektive behandlingsforløp og høy utnyttelse av operasjonsstuene. – Mange sykehus kan øke effektiviteten ved å lære av andre, og Helse- og omsorgsdepartementet bør sørge for at dette skjer mer systematisk, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.
***
Helsedirektoratet må styrke sin virksomhetsstyring
Det er svakheter ved Helsedirektoratets styring av faglig virksomhet og kontroll med egen ressursbruk. - Direktoratets interne kontroll og oppfølging, og departementets overordnede styring av direktoratet må bedres, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.
***
Kostnadsstyringen av CO2-håndtering må forbedres
Staten har i perioden 2007–2012 brukt 7,4 milliarder kroner til CO2-håndtering på Kårstø og Mongstad. Det har vært betydelige kostnadsøkninger. – Det er viktig at Olje- og energidepartementet forbedrer den samlede risikostyringen i arbeidet med CO2-håndtering, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.
***
Stor spredning og usikker effekt av EØS-midlene – mål- og resultatstyringen bør styrkes
De norske EØS-midlene skal bidra til sosial og økonomisk utjevning i de nye EU-landene. Riksrevisjonen anbefaler å styrke mål- og resultatstyringen. – Det er positivt at fordelingen har blitt mer konsentrert, men en spredning på 147 programmer i 15 land gjør det fortsatt krevende å sikre at målene oppnås, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.
***
Tilskudd til naturmangfold og friluftsliv gir økt aktivitet, men forvaltningen må bli bedre
Selv om tilskudd til naturmangfold og friluftsliv gir økt aktivitet og merverdi, er det alvorlig at tilskuddsforvaltningen i liten grad er i samsvar med prinsipper for god forvaltningsskikk. - Miljøverndepartementet må styrke kvaliteten i saksbehandlingen og skaffe bedre resultatinformasjon slik at departementet kan vurdere om tilskuddsordningene er målrettede og effektive, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.
***
Norsk kulturråds forvaltning av tilskudd til kunstformål bør bli bedre
Riksrevisjonen anbefaler Kulturdepartementet og Norsk kulturråd å følge opp flere forhold som gjelder forvaltningen av tilskudd til scenekunst, musikk og visuell kunst. Rapporten viser at det er til dels store forskjeller i den geografiske fordelingen av tilskudd, manglende dokumentasjon av søknadsbehandlingen og manglende oversikt over bruken av tilskuddsmidlene.
***
Skatte- og avgiftsmyndighetene bør styrke kontrollen av merverdiavgift
Staten kan gå glipp av betydelige inntekter fra merverdiavgift, viser en undersøkelse som Riksrevisjonen har gjennomført. – En mer effektiv kontroll er viktig både for å sikre statens inntekter og for å påse at regelverket følges likt, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.
Vi har stor beundring for Jørgen Kosmo. Han tar sin jobb som riksrevisor på ytterste alvor. Vi har vanskelig for å tro at alt sto bra til under hans forgjengere, men vi kan ikke huske et eneste tilfelle hvor noen av hans umiddelbare forgjengere tok fatt i denne type saker som Kosmo tar opp hele tiden.
Så det Kosmo gjør er å undersøke hvorvidt offentlige virksomheter fungerer godt, og det han så og så alltid finner er at de fungerer svært dårlig.
Liberalister vet at slike offentlige virksomheter ikke kan fungere godt over tid - de vil nødvendigvis bli ineffektive, de vil koste mer enn de burde, og de vil gi et dårlig tilbud til brukerne enn man kan forvente ut i fra ressursinnsatsen.
Det som Kosmo gjør er å avsløre på felt etter felt at den sosialdemokratiske måten å organisere samfunn på ikke fungerer. Vi synes at det er beundringsverdig at en vaskeekte sosialdemokrat gjør dette; de fleste andre sosialdemokrater ville bare ha forsøket å bortforklare alle problemene, eller bare ignorert dem.
Men Kosmo står på, og dette er som sagt meget beundringsverdig. Nå er det langt mer som skal til for å få folk flest til å innse at sosialdemokratiet/velferdsstaten ikke er en bærekraftig samfunnsmodell, men det er stort behov for den type faktaopplysninger som Kosmo i sitt virke som riksrevisor fremskaffer innenfor hvert eneste felt han undersøker.
Kosmo fortjener stor takk fra alle som vil ha et stabilt, velstående og harmonisk samfunn; hans virke viser i betydelig grad at velferdsstaten ikke oppfyller disse rimelige kravene til hvordan et godt samfunn bør være.
.
.
.
.
.
.
.
http://www.dagbladet.no/2013/11/28/nyheter/samfunn/politikk/innenriks/ri...