Avtalen med Iran

Det var glede å spore i enkelte kretser for et par dager siden da avtalen mellom Iran og et halvt dusin vestlig makter om å forsøke å hindre Irans mulighet til å skaffe seg atomvåpen. Vi så bla. følgende reaksjon: Statsminister Erna Solberg (H) mener atomavtalen med Iran er et viktig skritt på veien mot en endelig løsning på konflikten. …Utenriksminister Børge Brende (H) omtalte avtalen som historisk…. Nå ble det sagt at det var ingen som var sikre på hva avtalen egentlig innebar, men den dominerende mentalitet bryr seg mindre om slikt, det som er viktig er at det pågår dialog, ikke hvor den fører hen; deres mål er en dialog som bare pågår. Men noe slikt er jo umulig.

Vi tillater oss å forsøke å si hva dette er: avtalen er egentlig ikke en oppnåelse av enighet, det er en avtale om å fortsette forhandlingene for å ha som mål å fremforhandle en avtale åp et senere tidspunkt.

Vi siterer fra New York Times: For all of the drama of late-night make-or-break talks in Geneva, the deal that Secretary of State John Kerry and his negotiating partners announced early on Sunday was largely a holding action, meant to keep the Iranian nuclear program in check for six months while negotiators pursue a far tougher and more lasting agreement.

Avtalen ser altså ut til kun å innebære at Iran skal la være å styrke sin kapasitet til å lage atomvåpen i et halvt år. Men sier den noe om at Iran ikke skal lage atomvåpen?

New York Times skriver: By itself, the interim pact does not foreclose either side's main options or require many irreversible actions—which was why the two sides were able to come to terms on it.

Så det diplomatene etter lange forhandlinger ble enige om var at på en rekke senere tidspunkter skulle diplomater forhandle videre …. Det er vel dette diplomater betrakter som en stor seier.

Men er det da blitt enighet om noe? Vel, det ser ut til å være motstridende oppfatninger om dette. Foreign Policy skriver: Immediately after the agreement was announced, Fars News, the Iranian state-sponsored news outlet, proclaimed that the accord 'includes recognition of Tehran's right of uranium enrichment' and that the 'right to enrichment has been recognized in two places of the document.' Secretary of State John Kerry, meanwhile, made exactly the opposite claim on ABC's 'This Week' on Sunday: 'There is no right to enrich. We do not recognize a right to enrich.'"

Så USA og Iran har stikk motsatt syn på hva denne avtalen om å forhandle videre frem til en avtale innebærer. Men hvis vi ser på tidligere lignende prosesser mellom vestlige makter og aggressive diktaturer, f.eks. med Nord-Korea, så er denne type avtaler slik at de vestlige maktene er bundet, mens motparten ikke betrakter seg som bundet. Motparten vil bryte avtalene om igjen og om igjen, og de vestlige makter er bare ettergivende, og finner seg i brudd etter brudd.

Hvorfor er det så viktig at Iran ikke får atombomben? Irans regime er et aggressivt tyranni, som i kolossalt omfang undertrykker egen befolkning, og som i stor grad praktiserer sharia. Noe som bla. innebærer henrettelse av homofile og andre fredelig mennesker: Amnesty: Nær 40 personer er blitt henrettet i Iran hittil i år [dvs. i perioden 1/1 - 10/1-2012], ifølge Amnesty International. Rettssikkerheten er totalt fraværende, mener Amnesty-sjef John Peder Egenæs. Nettavisen: Iran er ett av de landene i verden som har flest henrettelser. …- Henretter hundre i måneden. Nær 500 personer har i [2011] blitt henrettet for narkotikaforbrytelser i Iran. Likevel har landet fått over 200 millioner bistandskroner for bekjempe slik kriminalitet.

Videre har Iran støtter terrorgrupper som stadig angriper Israel, og Irans leder Ali Khamenei har nylig uttalt at The Zionist regime is doomed to oblivion. The Zionist regime is an imposed regime which is formed by force. None of the formations or creatures which are formed by force is durable, and neither is this one…. Unfortunately, some European countries cringe before this creature which is not worthy of the name of a human being, before these leaders of the Zionist regime, who look like beasts and who cannot be called human.

Det er livsfarlig dersom et slikt regime får atombomben.

Napoleon, som var en av historiens aller dyktigste hærførere, ble en gang forelagt en håpløst problematisk militær situasjon og spurt hvordan han ville komme seg ut av problemet. Han svarte at løsningen var aldri å stille seg slik at man kom i den type håpløse situasjoner.

Men som det heter (forhåpentligvis noe overdrevet): Det eneste man lærer av historien er at man ikke lærer av historien.

.
.
.
.
.
.
.
.

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10133285

http://www.nytimes.com/2013/11/25/world/middleeast/officials-say-the-tou...

http://blog.foreignpolicy.com/posts/2013/11/24/did_the_united_states_jus...

http://www.amnesty.no/aktuelt/flere-nyheter/henrettes-i-et-vanvittig-tempo

http://www.nettavisen.no/nyheter/article3704882.ece

http://www.frontpagemag.com/2013/davidhornik/fiasco-in-geneva/

http://www.uriks.no/erna-gledelig-gjennombrudd/#.UpWbMOLP424