Blåblått maktbudsjett: - Knebler sine uvenner. Bård Vegar Solhjell mener den nye regjeringen bruker makten til økonomisk å kneble dem de er uenige med. Dette skriver Dagsavisen på sin forside i går 12/11.

Bakgrunnen er at den nye regjeringen har endret noen (og i noen få tilfeller fjernet) tilskuddsbeløp til enkelte organisasjoner. Blant de ordninger som blir berørt av dette er pressestøtten, og tilskuddene til Arbeiderbevegelsens arkiv, Nynorsk kultursentrum, og Folkeaksjonen mot oljeboring i nord. (Disse er nevnt på Dagsavisens forside.)

Nå er slike endringer naturlig når man skifter regjering, og den rødgrønne regjeringen gjorde akkurat det samme da den satt i regjering: Human Rights Service kom inn på statsbudsjettet via Stortinget med over to millioner kroner i 2005, som SV i regjering tvang ned til 500 000 kroner (sitat fra et innlegg av Hege Storhaug, leder i Human Rights Service, i Aftenposten 12/11).

Vi har to ting å si til dette. For det første er det uheldig å være avhengig av et bestemt flertall i folket eller på Stortinget for sine inntekter. Hvis vi for enkelhets skyld antar støtten er 1 million kr med det ene flertallet, og 0 med det andre, så vil en oppslutning i valget på 50,1 % gi millioninntekt, mens en oppslutning på 49,9 % medfører bortfall av inntekt. Dersom resultatet ved neste valg blir motsatt, vil man gå fra 1 million i støtte til 0, eller fra 0 til 1 million.

Vi i DLF synes slike ordninger er lite heldige. De gir en uforutsigbarhet som må være plagsom for de som er avhengige av dem. (Nå er det jo slik at de aller fleste statlige støtteordninger berøres lite av et regjeringsskifte, men prinsippet er det samme.)

En bedre ordning er å la de som egentlig betaler for dette – dvs. skattebetalerne - få beholde sine penger, og så kan de selv velge å gi en viss andel av sin inntekt til de formål de mener er gode: noen vil da gi f.eks. et fast månedlig bidrag til Nynorsk kultursentrum, mens andre vil gi til Riksmålsforbundet; noen vil gi til Folkeaksjonen mot oljeboring i nord, mens andre vil gi til Klimarealistene, osv. Med en slik ordning vil denne type organisasjoner ha stabile inntekter, det vil ikke medføre store endringer om man får et regjeringsskifte, og viktigst: den enkelte kan selv direkte disponere sine penger og bestemme hvor mye han vil gi til hvilke saker.

Vårt andre poeng er bare å konstatere at her har man enda et eksempel som viser hvor liten virkelighetskontakt de venstreorienterte har. Dagsavisen skriver med Solhjell som kilde at regjeringen, ved å redusere noen støttebeløp, knebler grupper med meninger regjeringen ikke liker.

Hva er å kneble? SNL sier følgende Kneble, hindre i å bruke stemmen, overført: hindre i å uttrykke sine meninger.

De venstreorienterte – vi anser Dagsavisen og Solhjell som representative – mener altså at å redusere eller fjerne statsstøtte er det samme som å hindre de som mister støtten i å uttrykke sine meninger!

Vi vil si at å kneble noen (i denne sammenhengen) vil være å forby visse meninger, og å straffe de som allikevel gir uttrykk for dem. Men de venstreorienterte har altså et helt annet syn. De hevder altså at dersom man ikke får statsstøtte for å gi uttrykk for sine meninger så blir man hindret i å uttrykke dem.

La oss gå litt videre med dette: hvorfor kan ikke de venstreorienterte finansiere sin propaganda med frivillige gaver? Er det slik at denne type finansiering er uakseptabel for de venstreorienterte fordi de egentlig ser ned på frivillighet? Er det slik at frivillige handlinger på en måte ikke gjelder eller er like vektige som tvungne handlinger? - dette er på en måte forståelig siden hele deres ideologi bygger på og forutsetter tvang. (Se en parallell her: de foretrekker et lisensfinansiert (eller skattefinansiert) NRK heller enn et reklamefinansiert NRK, de foretrekker altså et NRK finansiert med tvang heller enn et NRK som er finansiert ved frivillige bidrag med visning av reklamesnutter som gjenytelse.)

Eller det det slik at de innser at de ikke vil få særlig med inntekter dersom de basere seg på frivillige gaver og derfor må basere seg på tvang? Har de så liten tiltro til egen ideologi at de vet at dersom frivilligheten begynner å øke i omfang så vil de miste både oppslutning og inntekter? Ikke vet vi. Men vi vet hva «kneble» betyr, og når regjeringen reduserer støtten til visse organisasjoner så er dette enormt langt fra å være en knebling.

Som sagt, vi er ikke tilfreds med at organisasjoner må basere seg på store endringer i rammebetingelser bare dersom den ene blokken kommer litt bedre ut enn den andre ved et valg. Den eneste måte å gi slike organisasjoner stabile rammebetingelse er å la dem fullt og helt basere se på frivillige bidrag. Og økonomisk støtte fra staten er ikke en forutsetning for ytringsfrihet.