Også denne helgen var Oslo rammet av en ransbølge; det var visstnok hele 16 ran (eller ransforsøk) i løpet av helgen; et av ofrene var 10 år gammel gutt som ble forsøkt ranet på en bussholdeplass søndag morgen. I løpet av de siste par uker har politiet fått meldinger om mer enn 50 ran. Vi så en fortvilet ordfører intervjuet om dette på TV i går, stortingsrepresentant Jan Bøhler (Ap), hvis sønn ble ranet for et par år siden, krevde handling, og justisminister Anundsen (FrP) sa at de skulle utdanne flere politifolk og at man ville få flere politifolk på gaten allerede i 2020 fordi, som han sa, det tar jo tid å utdanne nye politifolk.

Vi i DLF er svært misfornøyd med dette. Vårt syn er at kriminelle behandles alt for mildt, og at politiets ressurser brukes på alt for mye som ikke burde vært lovbrudd i det hele tatt.

Politiet bruker svært store ressurser på slike ting som f.eks. narkotika, som burde vært lovlig. Ja, politiet tar også mange kriminelle, men de slippes raskt ut igjen. Aftenpostens forside i dag forteller at Disse 14 unge ranerne er dømt 57 ganger siden 2002. I 2002 ble 17 unge ranere tatt i en stor politiaksjon. Kun tre av dem er ikke dømt igjen siden. . Disse ble åpenbart ikke idømt strenge straffer, men satt under behandling og omsorg – og så raskt sluppet løs igjen. Så det er tydelig at den måten man behandler kriminelle på i dag praktisk talt ikke har noen effekt mht å redusere kriminaliteten, dvs. mht å sikre at vanlige folk kan ferdes trygt og fritt overalt.

Som sagt, dagens måte å bekjempe kriminalitet på, virker ikke. Grunnen er at det er noe fundamentalt galt i tilnærmingen til problemet. Og man få en god pekepinn om hva dette er når man ser hvilket ord som brukes. Ordet som brukes er «kriminalomsorg». Dette ordet sier at det viktigste er å ta seg av og være snill mot og vise omsorg overfor tyver, svindlere, ranere, innbruddstyver, voldtektsmenn, osv. Når man har dette utgangspunktet blir det slemt å sette den kriminell i fengsel, og spesielt ille må det være å la dem sitte i fengsel i lang tid.

DLF har et annet syn. DLFs syn er at kriminelle – altså tyver, svindlere, ranere, innbruddstyver, voldtektsmenn, osv. - er onde mennesker som liker å plage og å krenke andre. (For mer om dette, se f.eks. Staunton Samenows Inside The Criminal Mind.) Etter vårt syn fortjener disse menneskene straff, steng straff.

Og straff er å sitte i fengsel. Vi er overbevist om at dersom unge kriminelle, etter å ha ranet eller overfalt noen, blir sittende i et fengsel under kummerlige forhold og uten tilgang til Internett og dataspill i lang tid, vil svært få av dem begå kriminalitet igjen.

Vår syn er at kriminalitet er forårsaket av personer som ikke har noen respekt for andre menneskers liv og eiendom; kriminalitet er altså ikke forårsaket av fattigdom eller fremmedgjøring eller sosiale forhold, kriminalitet er forårsaket av mennesker som velger å plage andre på mer eller mindre alvorlige måter.

Vårt syn er at mennesker skal holdes ansvarlig for sine handlinger, og at de som begår reelle kriminalitet (tyveri, svindel, ran, innbrudd, voldtekt, drap, osv.) skal sone lange fengselsstraffer.

Vår syn er at å vise omsorg overfor de kriminelle er en grov urettferdighet, og er en fornærmelse mot alle som er blitt utsatt for noe kriminelt.

Men vi står alene om dette synet, det vanlige synet er at også den kriminelle selv er et offer og at det som skal bringe ham på rett kjøl igjen er omsorg. Vel, det er denne poltikken som har vært ført i de siste tiårene, og som vi ser er det opplagt at den ikke kan forhindre de stadige ransbølger som vi alt for ofte rammes av.

En fundamental endring må til, og det er kun DLF som går inn for dette.

.
.
.
.
..

http://www.osloby.no/nyheter/krim/Disse-14-unge-ranerne-er-domt-57-gange...

http://www.nettavisen.no/nyheter/article3702063.ece

http://www.amazon.com/Inside-Criminal-Mind-Revised-ebook/dp/B006NKMM5C/r...