Erna Solberg og Siv Jensen la i går frem sin regjeringserklæring. FrP kan være fornøyd, men det er vel noe overraskende at Høyre har gått så langt i å gå med på forslag/krav/ønsker fra FrP.

Her er noen av hovedpunktene i erklæringen, sitert fra Dagbladet, med korte kommentarer innskutt:

Handlingsregelen for pengebruk ligger fast. Økt bruk av oljepengene brukes i større grad til investeringer i kunnskap, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser. Et utvalg skal utrede flerårige budsjetter. Den nye regjeringen vil redusere statens direkte eierskap og styrke privat eierskap. Formuesskatten trappes ned, arveavgiften fjernes, innslagspunktet for toppskatten heves og minstefradraget økes.

Dette er nokså lite, men bra for en regjering hvor Høyre er ned.

Det skal gjennomføres en kommunereform med tanke på å slå sammen kommuner til større og mer robuste enheter. Makt skal flyttes til kommunene, både fra staten og ikke minst fra fylkeskommunene. Kommunene vil få bestemme mer over strandsoner, verneområder og nasjonalparker. Fylkeskommunen lever farlig og vil bli utredet. Det står ingen ting om nivået på de statlige overføringene til kommunene, men det loves en gjennomgang av inntektssystemet der det skal sikres at kommunene får beholde en større del av de lokale skatteinntektene.

Dette er både og. Enkelte ting styres bedre av staten enn av kommunen, og for andre ting er det motsatt. Men det som trengs er omfattende privatisering og deregulering, og dette går den påtroppende regjeringen ikke inn på i vesentlig grad.

Skal etablere tverrfaglige diagnosesentre for kreft i alle helseregionene. Oppstart av diagnostisering skal starte innen 48 timer etter mistanke om kreft. De regionale helseforetakene skal legges ned når det er utformet en nasjonal helse- og sykehusplan.

Dette er i hovedsak tomme ord.

Samferdselsnettet skal opp på «nivå med sammenliknbare land», sier de. Først og fremst er det hovedveinettet i de folkerike områdene som skal rustes opp. Det betyr flere midtdelere, høyere fart — i første omgang 110 kilometer i timen på de tryggeste strekningene. Ambisjonen er at motorveiene blir så gode at de tåler 130 km/t. Dette skal blant annet finansieres ved at oljefondet gis anledning til å investere mer i veier, jernbane og annen infrastruktur. Det skal også bygges opp et fond på 100 milliarder kroner der avkastningen skal øremerkes samferdselsprosjekter. Det skal etableres et eget utbyggingsselskap for veiprosjekter og større veiprosjekter skal finansieres med såkalt offentlig-privat samarbeid (OPS). Bompengefinansiering av nye veiprosjekter skal reduseres og bompenger kan også reduseres ved at nedbetalingstiden forlenges.

FrP kan være fornøyd med dette.

NSB må finne seg i mer konkurranse om å drifte jernbanestrekningene, og de får ikke ønskene sine om full intercity-utbygging og ny oslotunnel oppfylt med en gang. Dette skal foreløpig bare planlegges. Regjeringen vil prioritere persontrafikken i og rundt de største byene. Frp`s taxisjåfører fikk også en hilsen hjem: «Drosjepolitikken skal ses på som en del av kollektivpolitikken, og bransjen har et viktig samfunnsoppdrag», står det i erklæringen.

Også her kan FrP være fornøyd.

Vil gjennomføre et lærerløft. Vil innføre femårig masterutdanning for grunnskolelærere. Vil satse mer på etter- og videreutdanning, som skal bli «en rett og plikt» for lærerne. Særlig skal lærernes kompetanse i matematikk heves. … La den enkelte skole fastsette regler for bruk av religiøse plagg. La kommunene bestemme om de vil ha skolefruktordning og leksehjelp. Åpner for privatisering.

Det ville vært bedre å åpne for større frihet i skolesektoren heller enn å kjøre enda mer offentlige penger inn i den offentlige skolen. Vi vil tro at effekten av de tiltakene som nå loves vil koste svært mye mer enn de vil smake. Men enkelte ting her – som å øke skolenes selvstyre – er skritt i riktig retning.

Vil endre arbeidsmiljøloven når det gjelder gjennomsnittsberegning av arbeidstid, alternative turnusordninger og uttak over tid. Vil utvide retten til midlertidige ansettelser.

Små skritt i riktig retning.

Vil videreføre dagens sykelønnsordning. Vil innføre nasjonale mål om økt bruk av gradert sykemelding og innføre veiledende normerte sykemeldingsperioder.

Ikke bra.

Foreldrebetaling i barnehager og SFO skal differensieres mer.

Ikke bra. Å variere pris på et tilbud alt etter hvor god råd kunden har er en helt feil tilnærming. Dersom noen trenger støtte så bør dette kun skje gjennom støtteordninger, og ikke gjennom prisdifferensiering.

Avkortingen av pensjon for gifte og samboende pensjonister reduseres til 10 prosent i løpet av perioden.

All slik avkorting bør avskaffes. Dette har FrP tidligere også ment, så det er underlig at FrP har gått med på dette.

Amnesti for asylbarn som har bodd mer enn tre år i landet etter søknad, og der opprinnelseslandet har returavtale med Norge.

Et lite skritt i riktig retning.

Det skal opprettes to typer asylmottak: Et integreringsmottak for dem som venter på bostedskommune, og retursentre for personer med endelig avslag.

Vil begrense muligheten for omgjøringsbegjæringer og sørge for raskere retur av asylsøkere som ikke får opphold.

FrP kan være fornøyd med dette, og det er en god ide innenfor dagens restriktive innvandringspolitikk. Men løsningen på alle de problemene som innvandringen får skylden for er en liberalisering på alle områder.

Stille strengere krav ved familiegjenforening: Heve underholdskravet og innføre en 24-årsgrense for familiegjenforening. Heve kravet om botid for permanent oppholdstillatelse fra tre til fem år. (Utrede en ordning med «kjærlighetsvisum») Forenkle reglene for arbeidsinnvandring av høykvalifiserte arbeidstakere. Styrke Schengens yttergrenser mot innvandring.

Typisk inkonsekvent FrP-politikk, og siden den er så inkonsekvent så var det vel enkelt for Høyre å gå med på dette.

Grunnbemanningen i politiet økes. Åpne for generell bevæpning i politidistrikter der politiet selv vil det. Utrede etablering av hurtigdomstoler for avgrensede områder. Heve straffenivået der gjerningspersonen har begått flere straffbare forhold. Loven mot sexkjøp skal evalueres. Gå mot religiøse klesplagg og symboler i statlig makt- og myndighetsutøvelse. Fjerne foreldelsesfrist for drap og seksuelle overgrep mot barn. … Det skal etablerers en nasjonalt beredskaps- og sikkerhetsenhet ved Statsministerens kontor.

Dette er bra!

Landbruket står overfor store omveltninger. De direkte overføringene til landbruket skal ned, men dette vil delvis bli kompensert med skatteletter.

Dette er bra!

Støtteordningene skal vris fra arealstøtte til produksjonsstøtte,

Ikke så bra.

og den norske bonden må vente seg å se mer importert mat i butikkhyllene.

Bra!

Det vil bli lettere for hobbybønder å kjøpe seg et småbruk, for både konsesjonsloven, boplikten og delingsforbudet skal oppheves. Driveplikten skal vurderes.

Bra!

Det skal ikke åpnes for petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i kommende fireårsperiode, ei heller ved Jan Mayen, iskanten, Skagerak eller på Mørefeltene.

Ikke bra. Men dette viser demokratiets paradoks: Både Ap, FrP og Høyre, som samlet har en kolossal oppslutning, er for, mens det er kun noen småpartier som er imot. Men pga den type hestehandler som demokratiet innebærer kan disse små blokkere det som det store flertall ønsker.

Den blå-blå regjeringen slår fast at klimapolitikken skal bygge på føre-var-prinsippet. Men det er forpliktende avtaler om internasjonale kutt og ny teknologi som skal sørge for utslippsreduksjonene — ikke ubehagelige restriksjoner på Ola og Karis livsførsel.

Dette er vel så lang som FrP kunne klare å komme når de må samarbeide med Høyre (og Venstre og KrF).

Så FrP kan være fornøyd. FrPs velgere kan deles inn i tre grupper: enkelt har en liberal grunnholdning og vil ha liberalisering, deregulering og store skattelettelser. En annen gruppe vil ha effektive statlige ordninger mht spesielt eldreomsorg. En tredje gruppe vil praktisk talt bare ha begrensninger på innvandringen. I regjeringserklæring har alle fått litt. Dessuten har hele FrP fått det seriøsitetsstempel som en regjeringsdeltagelse medfører.

Men det er noen spørsmål som gjenstår: Det som er omtalt over er (noe av) innholdet i regjeringserklæringen. Vil de klare å få dette igjennom i Stortinget? Og hvordan vil effekten av dette være i praktisk politikk? Og blir de velgere som venter seg merkbar omlegginger, men som ikke vil få det, fornøyde?

Den som vil vite svaret på dette bør følge med i det som skjer i perioden frem til neste Stortingsvalg. Og den perioden blir spennede; konstellasjonen - med Høyre og FrP i regjering og de to uregjerlige nevøene KrF og Venstre som mer eller mindre halvhjertede støttepartier - gjør at det vil bli mye spennede politikk i de neste årene. Det er synd at det er slikt som skal ha det avgjørende ord på viktige områder som skole, helsetilbud, pensjoner, infrastruktur, innvandringspolitikk, etc.
.
.
.
.
.
.

http://www.dagbladet.no/2013/10/08/nyheter/erna_solberg/valg13/siv_jense...