Valget!

Retningen vi beveger oss i er ikke så veldig oppløftende: avisene snakker om krise i eldreomsorgen og i helsevesenet, resultatene i skolen blir dårligere, kriminaliteten øker og farlige kriminelle går løse, alt for mange brukere av Nav har store problemer i sitt møte med de som skulle hjelpe dem, osv. Alle ser dette, og alle partiene lover å løse problemene. Men det har de også gjort ved hvert tidligere valg, og problemene blir allikevel bare større og større. Hvorfor har vi denne utviklingen?

(La meg skyte inn her at avisene vil selge, og de selger mer når de overdriver. ”Krise” er etter mitt syn et ord som egentlig ikke er dekkende for den helhetlige tilstanden i skolen og i helsevesenet i dag. Men at problemene er langt større enn de burde og kunne være, og at utviklingstrenden i det store og hele er negativ, burde være opplagt.)

Liberalister vet hvorfor vi har denne utviklingen. De vet at problemene ikke er enkelttilfeller som kan løses ved at det på de konkrete områdene bevilges mer penger eller vedtas nye lover. Liberalister vet at det er systemet det er noe i veien med. Liberalister vet at det er velferdsstaten som er problemet, og at man må ha markedsøkonomi, en implikasjon av individuell frihet, for å få samfunnet på rett kjøl og for å få en stabil utvikling mot et velfungerende og harmonisk samfunn.

Velferdsstaten er et system som ikke kan fungere, dette fordi den bryter den essensielle koblingen mellom produksjon/verdiskapning og forbruk. Velferdsstaten baserer seg i betydelig grad på slagordet ”fra enhver etter evne, til enhver etter behov”, og gjør dette ved stadig å øke skatter og avgifter, dvs. den del av verdiskapningen som det offentlige tar fra de produktive blir stadig større, og ved å la stadig flere tilbud komme mer eller mindre gratis – dvs. betalt over skatteseddelen - til innbyggerne fra det offentlige.

Velferdsstaten setter til side prismekanismen, den mekanisme som best sørger for en effektiv fordeling av ressurser, og ressurssløsingen i velferdsstaten blir derfor enorm. Velferdsstaten fører derfor til stadig høyere skatter og avgifter, men også til flere og mer generøse trygde- og støtteordninger. Alt dette skyver i stigende grad arbeidsvillige folk ut av det normale arbeidslivet og over i svart arbeid og/eller trygdemisbruk, eller over på en mer eller mindre passiv tilværelse som trygdet. Videre, velferdsstaten innebærer en svært stor mangel på respekt for det enkelte individ, for dets verdier og for dets valg. Velferdsstaten er derfor et skadelig samfunnssystem. Det er ikke forenlig med et velstående samfunn preget av frihet, mangfold, harmoni og vekst.

Det som derfor må skje i første omgang er at velferdsstaten må komme opp til debatt. Velferdsstaten som system må bli et diskusjonstema som belyses fra alle bauger og kanter. Innen etablerte miljøer er det ingen som tar opp denne problemstillingen. Det er ingen av de som normalt slipper til i media som utfordrer velferdsstaten.

Det Liberale Folkepartiet er den eneste aktør som ikke bare stiller spørsmål ved velferdsstaten, men som direkte utfordrer den. DLF står for et politisk system som baserer seg på full individuell frihet. DLF mener at hvert individ skal ha rett til å styre sitt liv (så lenge det er fredelig). DLF mener altså at hvert individ skal ha full rett til å bestemme over sin kropp, sin eiendom og sin inntekt. DLF mener som en implikasjon av dette at alle forhold mellom mennesker bør være frivillige.

I valgkampen har vi fortalt om dette til alle som har villet lytte, i alle fora vi er blitt invitert til, og i alle fora vi har klart å presse oss inn selv om vi i utgangspunktet ikke var invitert. Vi kan få enda mer gehør for disse frihetlige og velferdsstatskritiske meningene dersom vi får et godt valgresultat. Dersom DLF opplever en sterk fremgang ved valget vil journalister og kommentatorer måtte ta opp debatten om velferdsstaten og om individuell frihet. Dette er etter mitt syn en svært god grunn til å stemme på DLF.

Men hva med FrP da? Kan man ikke oppnå det samme eller noe lignende ved å stemme på FrP?

Ja, FrP er annerledes enn de andre partiene. Det kaller seg liberalistisk og er nærmest hatet av de andre partiene, av pressen og av alle velsoignerte. Og FrP kan komme til makt og kan få gjort noe.

Jeg er med på at FrP er mindre ille enn de andre partiene, men: FrP er IKKE et liberalistisk parti. FrP vil bruke offentlige penger på en rekke viktige områder, og er derfor med på å opprettholde en dårlig og synkende kvalitet på disse områdene. Offentlige virksomheter innen helse, eldreomsorg, skole, og lignende, kan ikke fungere godt over tid, kun private ordninger finansiert på frivillig vis kan over tid fungere tilfredsstillende. Å tro noe annet er virkelighetsfjern ønsketenkning.

På disse områdene – f.eks. eldreomsorg og helsetilbud - snakker og handler FrP stikk i strid med det som enhver liberalist forstår er rett og riktig. Dessuten lover FrP bedre offentlige ytelser samtidig som de lover lavere skatter, noe som ikke henger sammen.

I en fersk valgbrosjyre sier FrP også følgende: FrP vil at veksten i statens omfang bremses for å unngå høyere skatter og avgifter for bedrifter og folk flest. Veksten i offentlig sektor må begrenses til veksten i norsk økonomi for øvrig. http://www.modulbilag.no/FrP/oekonomi.html FrP vil altså ikke redusere statens omfang/makt, de vil bare redusere veksten i dens omfang/makt.

To nokså treffende beskrivelser av FrP er å finne i disse artiklene av hhv Andreas Hompland og Jan Arild Snoen:

http://www.dagbladet.no/2013/08/12/kultur/meninger/hovedkommentar/frp/si...

http://www.vg.no/nyheter/meninger/artikkel.php?artid=10119464

FrP er et sosialdemokratisk parti som for lenge siden gikk bort fra sin liberalistiske grunnidé for å få flere stemmer og for å få sine folk inn i maktposisjoner. Når de har makt er det lite som tyder på at de er dyktigere enn de andre partiene mht å passe på skattebetalernes penger og å velge fornuftige og effektive løsninger. (En rekke eksempler fra deres periode i Byrådet i Oslo viser dette: skandalen med eldresenteret i Spania, utbyggingen av Holmenkolbakken, etc ). Jeg kan derfor ikke se at man kan markere motstand mot velferdsstaten og statens voksende makt ved å stemme på FrP.

DLF stiller til valg i seks fylker, Oslo, Akershus, Vest-Agder, Rogaland, Sør-Trøndelag og Oppland, og jeg vil oppfordre alle til å stemme på DLF. Det er ikke sikkert at vi kommer inn på Stortinget, men en fremgang for DLF vil som nevnt føre til øket oppmerksomhet om den konsekvente liberalismen vi står for, og vil være en markering av at det finnes en voksende motstand mot velferdsstaten og dens stadig mer skadelige effekter.

Vegard Martinsen, leder DLF