Valgkampen
Valgkampen pr i dag er meget spennende, ikke pga det som de politikere som slipper til i media sier, men pga forskyvningen i styrkeforholdet mellom partier og blokker.
Fortsatt er det slik at alt kan skje (mht hvilken blokk som får flertall Stortinget). La oss minne om det som skjedde for fire år siden: Mange var lei av de rødgrønnes styre, og mange trodde at det nærmest sikkert ville bli et skifte av flertall på Stortinget. Men så kom Ap sigende i slutten av valgkampen – noe de alltid gjør - og så bli det slik at Venstre så vidt kom under sperregrensen og dermed gikk de glipp av omtrent ti utjamningsmandater, og dermed fikk vi fortsatt rødgrønt flertall og fire nye år med rødgrønt styre. Så små ting kan gi det de fleste vil si er store utslag.
Men tilbake til årets valgkamp. Høyre har lenge ligget fremst på meningsmålingene, men i helt ferske målinger har Ap gått forbi. Dagbladet: Ap går fram 1,6 prosentpoeng til 30,2 prosent og dermed landets største parti, viser en ny måling …
Høyre har gjort det meste riktig (ut i fra deres mål): de forsøker å ikke støte noe noen og å være venn med nesten alle; det som er viktigst for dem er å komme i regjering, ikke hvilke standpunkter de har. Dagbladet oppsummerer den sentrale Høyre-politikeren Torbjørn Røe Isaksens siste utspill slik: Isaksen kommer til slutt med tolv punkter som skal hjelpe «oss», fellesskapet, ut av uføret. Det påfallende er at nesten samtlige av disse punktene vil koste penger, mye penger, hva enten det dreier seg om etterutdanning av lærere eller oppfølging av krav til mottakere av sosiale ytelser.
Høyres løsninger er altså å bruke statlige penger, ikke å øke den enkeltes frihet og ansvar. Og la oss minne om at statlige penger er penger som er tatt fra skattebetalerne.
FrP hevder at de er et liberalistisk parti selv om det knapt finnes liberalistiske innslag i deres politikk. Vi er i meget stor grad enige med Andreas Hompland når han oppsummerer FrPs politikk ved å si at poenget ved den er følgende: Velg hva du vil, staten betaler. Enhver burde forstå at liberalismen innebærer at du ikke har rett til å få noe fra staten (bortsett fra beskyttelse mot kriminelle.)
Alt dette kan dog gi Høyre og FrP suksess hos velgere felt, men i mindre grad hos de virkelig produktive. De virkelig produktive vil i stadig større grad forlate landet dersom en slik politikk blir ført – grunnen til at de jobber og driver verdiskapning er at de kan tjene penger, men disse partienes politikk vil gjøre det vanskeligere å tjene penger pga øket byråkrati og høyere skatter.
På venstresiden gjør som sagt Ap det bra, men for de andre er det utfordringer. Miljøpartiene Venstre, De Grønne (MDG) og SV har innbyrdes problemer, miljøstemmene kan bli så spredt at alle disse partiene taper på det.
MDG har så stor suksess at de kan komme inn på Stortinget med innpå 5-7 mandater, men disse kommer på bekostning av SV. SV står i fare for å falle ut av Stortinget selv om dette for oss nå ikke virker som det mest sannsynlige resultatet. SV har sittet i regjering i åtte år, de har satt verdensrekord i løftebrudd og kamelspising, og blir muligens belønnet av velgerne med nærmest å bli utradert. SVs politikk er meget virkelighetsfjern, og når de attpå til skal gjennomføre (noe av) den i samarbeid med det maktprofesjonelle Ap, blir resultatet meget skadelig for SV.
SV tror at å satse på miljø er en løsning for dem; leder Audun Lysbakken har sagt at klima er den viktigste saken for dem. Men mht klima: til tross for at CO2-utslippene har øket jevnt hele tiden så har temperaturen ikke gått opp de siste ca 15 årene, noe som er i strid med IPCCs modeller. Norge er også et lite land – Norge har ca 0,16% av verdens utslipp av CO2, 0,07% av verdene befolkning, og ca 0,67% av verdens BNP. Tiltak mot CO2-utsplipp her vil da ikke ha noen effekt på klimaet overhode. Men kanskje SV mener at Norge skal gå foran med et godt eksempel? Å tro at land som Kina og India vil følge Norge når resultatene for dem er en reduksjon i levestandarden for disse landenes befolkninger tyder på en total mangel på virkelighetskontakt, noe som forøvrig er et vesentlig kjennetegn på alle sosialister.
De Grønne kan komme inn på Stortinget med en betydelig gruppe, men siden dette er et en-saks parti, vil det være uenighet om alle andre saker blant representantene. (Et fremtredenene MDG-medlem har sagt at han er imot kvinners rett til selvbestemt abort, noe som har sjokkert mange MDGere.) Slike partier vil da som regel sprekke når det vanlige arbeid i folkevalgte organer begynner.
Men tross alt dette så ligger det an til at den sittende rødgrønne regjeringen ikke får flertall. Men hva skal komme i stedet? Nå var det visstnok slik at Høyres leder Erna Solberg nærmest lovet at de borgerlige skulle legge frem et klart regjeringsalternativ før dette valget, Noe slikt er ikke skjedd, kanskje tvert mot; det som er skjedd er at Venstre og KrF har sagt at de ikke vil i regjering med FrP. Men nå er disse partiene så små at de kanskje faller ut av Stortinget.
Man skal være forsiktig med å bruke ord som «kaos», men dette er ikke en oversiktlig situasjon. Og mange vil si at det er svært viktig hvem som ender opp i regjering, om det blir en borgerlig regjering, om det blir en rødgrønn regjering, om det blir en flertallsregjering, om det blir en mindretallskoalisjon, osv.
Vi må huske på at praktisk talt alle nordmenn synes at svært viktige felter som skole helsetilbud, pensjoner, infrastruktur, mm. skal styres av de som ender opp med å få makten på Stortinget etter valgkamper av denne typen.
DLF har et annet syn. Vårt syn er at hver enkelt skal ha rett til å bestemme over seg og sitt, og at alle mellommenneskelig forhold skal være frivillige. Vi mener derfor at private skal drive sykehus, skoler, pensjonsordninger, etc. uten noen form for innblanding eller hindringer fra politikere og andre folkevalgte. Når den enkelte styrer seg og sitt vil hans prioriteringer påvirke hans tilbud og hans etterspørsel, og markedsmekanismen vil sikre at tilbud og etterspørsel balanserer på en harmonisk måte. Videre vil det ikke være noen statlige restriksjoner på verdiskaping, og velstanden vil derfor stige.
Men DLF blir boikottet av alle som har interesse i å opprettholde de eksiterende maktstrukturer og som heller vil ha makt og prestisje til seg og sine enn å sørge for et system som vil gi stadig bedre levekår for befolkningen.
Uansett, valget blir spennende!
.
.
.
.
.
.
http://www.dagbladet.no/2013/08/19/nyheter/politikk/valg13/arbeiderparti...
http://www.dagbladet.no/2013/08/19/kultur/anmeldelser/litteratur/littera...
http://www.dagbladet.no/2013/08/12/kultur/meninger/hovedkommentar/frp/si...
http://www.dagbladet.no/2013/08/18/nyheter/samfunn/valg13/politikk/miljo...