Pressestøtte?
Den teknologiske utvikling har alltid vært slik at nye ting har overtatt etter og erstattet gamle ting. De gamle tingene har da i større eller mindre gard forsvunnet, selv om utviklingen sjelden har vært total eller lineær. Noen få eksempler: hest og kjerre ble erstattet av automobilen, skrivemaskinen ble erstattet av datamaskiner med tekstbehandlingsprogrammer, CDen ble erstattet av nedlasting av musikk, VHS ble erstattet av DVD, og DVDen igjen ble erstattet av streaming, osv.
Slike endringer skjer hele tiden og dette er en god ting; det nye som kommer er som regel bedre enn det gamle. Når slikt skjer vil noen som jobber med de gamle tingene miste jobben, men også dette er en god ting; de vil da bli fristilt til å kunne jobbe med de nye tingene. Det vil altså være helt galt å opprettholde de gamle tingene, f.eks. med statsstøtte, for å bevare arbeidsplassene; gjør man slikt vil den teknologiske utviklingen i større eller mindre grad svekkes.
I det siste har papiravisene sunket kraftig i opplag. Dette har antagelig flere grunner. En av den er at mange kan lese nyheter på Internett uten å betale for det, og de velger da dette fremfor å kjøpe eller abonnere på en papiravis.
Papiravisene, dvs. redaksjonene, eierne og de ansatte, liker ikke dette, og de vil da naturlig nok hevde at de står i en spesiell stilling som gjør ta de må få støtte fra staten for å overleve, dvs. de reduserte inntektene pga manglende salg må erstattes av overføringer fra staten.
Nå er pressestøtte ikke en ny ting, men kravet er blitt styrket i det siste pga opplagsreduksjonene, og fordi Høyre og FrP har sagt at de vil redusere pressestøtten med 100 mill kr dersom de får mulighet til det etter valget. Avisene hevder at statsstøtte må til for å styrke demokratiet og for å sikre et mangfold i norsk presse.
Vi siterer fra en omtale på document.no: Høyre og Frp er enige om å kutte 100 millioner av pressestøtten på 300 millioner. Lokal¬avi¬sene skal skjer¬mes, der¬for er det menings¬avi-sene det først og fremst vil gå ut over.
Ikke overraskende har derfor avisene som vil bli rammet - Vårt Land, Klassekampen, Nationen, Dagsavisen og Bergensavisen, - satt i gang en kampanje for å berge støtten. De hevder at en nedlegging av avisene - hvilket vil skje med markedsmessig lovmessighet - vil være et nederlag for demokratiet. …Til sammen mottar de fem avisene 110 millioner kroner i støtte [pr år].
Vi har et par ting å si til dette. For det første er det pr i dag intet mangfold i norsk presse. Det finnes et par små kristne aviser, men alle de andre avisene er klart sosialdemokratiske. Det finnes i Norge ingen konservative aviser, og det finnes selvsagt ingen liberalistiske aviser. Så når folk fra pressen implisitt eller eksplisitt snakker om at det finnes et mangfold i norsk presse, så snakker de ikke sant. Å gi støtte til å opprettholde aviser som finnes i dag er derfor ikke å bruke penger på å sikre noe mangfold.
For det annet så er avisene i alt for stor grad lite pålitelige. Det skjer alt for ofte at avisene vinkler sine reportasjer - både ved innhold i det de skriver og utvalg av hva de velger å skrive om, slik at artiklenes innhold ikke er et resultat av rene og saklige journalistiske vurderinger, men av hva som vil fremme journalistens eller redaksjonens politiske syn. Det er jo velkjent at norske journalister er sterkt venstreorienterte; document.no skriver det slik: 70 prosent stemmer rødt. Dette påvirker selvsagt avisenes innhold. Vårt poeng her at dette er en sterkt medvirkende årsak til at mange ikke lenger vil kjøpe avisene og at avisenes opplag er synkende.
For det tredje er det slik at når folk i økende grad velger å ikke bruke sine egne penger å å kjøpe aviser, så er det galt av staten å ta penger fra borgere og å gi dem til avisene – det er jo dette pressestøtte egentlig er.
For det fjerde er det slik at Internett i dag heldigvis er helt uregulert, og det er ikke overraskende at det er det man finner mangfold. På Internett finns det profesjonelle nettaviser, det finnes blogger av alle mulige slag, og det finnes pålitelige kommentatorer som skriver uten begrensinger for hva de kan si og hvilke meninger de kan forfekte. På Internett finnes altså ikke bare det snevre spektrum man ser i norsk papiraviser, der finnes alt – der finnes til og med konservative og liberalistiske organer. Så selv om noen papiraviser skulle måtte legge ned så vil man fortsatt ha tilgang til et bredt utvalg av nyhetskilder og kommentatorer, riktignok formidlet gjennom en ny teknologi, dvs. ikke gjennom trykkerier og trykksverte og papir og avisbud, men via elektronisk overføring direkte til folks datamaskiner eller nettbrett.
DLF er imot all pressestøtte. Vi synes at Høyres og FrPs ønske om å redusere pressestøtten med 100 mill kr, er Ok som et først lite skritt, men vi ville ha kuttet alt i løpet av noen få år.
Og hvis vi får og et godt råd til pressen: ikke forsøk å tvinge penger fra folk ved å bruke staten som mellommann når folk ikke lenger frivillig vil kjøpe det dere produserer; prøv å finne gode måter å skaffe dere inntekter ved å publisere avisen på Internett; ikke bli sittende fast i tidligere tider og fordums prakt som de som holdt fast på skrivemaskinen da tekstbehandlingsprogrammene kom. Og ikke påstå at det er et mangfold i norsk presse i dag - det er for dumt å si noe slik, det bare reduserer deres troverdighet enda mer.
.
.
.
.
.
.