Vold og trusler mot Nav-ansatte nesten tredoblet leser vi i VG, og artikkelen forsetter bla. med følgende: Nye tall VG har fått fra Nav viser at antall rapporterte tilfeller av trusler og vold har eksplodert de to siste årene.

I 2010 ble det rapportert om 481 tilfeller av trusler og vold. I fjor hadde tallet vokst til 833 hendelser, før det så langt i år har steget ytterligere. Per 10. desember 2012 var det registrert 1199 tilfeller av vold og trusler.

Hvorfor det øker, har ikke Nav helt klart for seg. – Det dreier seg nok både om at folk er flinkere til å varsle, men også at det kommer flere trusler og episoder, sier Nav-direktør Joakim Lystad til VG.

Lederen sier at det jobbes med tiltak for å få redusert dette problemet: Nav-sjefen sier de jobber med flere ting for å bedre forholdene: utforming av lokalene, tydeligere og lettere tilgjengelig kommunikasjon, øvelser i konflikthåndtering, rapporteringsrutiner og oppfølging av de ansatte.

Nav har altså ikke helt klart for seg hvorfor dette skjer. Vi er ikke overrasket over dette. Men før vi sier hva som er årsaken, la oss først si at dette som skjer er forferdelig. Man bør kunne være trygg og sikret mot kriminalitet overalt og til alle tider, men spesielt på jobben. Å bli utsatt for noe slikt på jobben må være en grusom opplevelse, og den vil plage den som blir utsatt for noe slikt i lang tid.

I slike tilfeller er det ekstra ille fordi de som blir utsatt for dette er der for å hjelpe personer som har det vanskelig, og de som angriper dem er personer som de er der for å hjelpe.

Men hvorfor skjer dette? I dag er det slik at politikerne blir valgt ved å love mer og mer til flere og flere. Folk får høre at de har krav på det ene og de har krav på det andre, og at det offentlige er der for å hjelpe dem med alt mulig.

I praksis fungerer det ikke så spandabelt og så råflott som man kan få inntrykk av når man hører politikerne, og derfor vil det alltid være noen som møter opp på Nav og som ikke får det de tror de har krav på.

De Nav-ansatte er sikkert dyktige folk som gjør så godt de kan, men som må holde seg til et regelverk som ikke sier at alle skal få alt de ber om eller ønsker seg eller tror de har krav på. Derfor må Nav-ansatte i en del tilfeller si «nei». At noen av klientene da blir forbannet og tyr til vold eller trusler er bare som man kan vente seg.

En av grunnene til at Nav-ansatte opplever slike ting på jobben er altså at politikerne gir inntrykk av at klientene har krav på langt mer enn de kan få.

Men det er også en annen grunn. Mange av de som henvender seg til Nav er i en vanskelig økonomisk situasjon, og dette kommer av at de av en eller annen grunn ikke har en jobb. Dette kommer ofte av at de pga. regulering av arbeidsmarkedet, gjennom alt fra arbeidsmiljøloven til tariffavtaler, ikke klarer å komme seg inn på arbeidsmarkedet. (Slike ting som arbeidsmiljølov og tariffavtaler er på kort sikt positive for mange av de som er i jobb, men stenger mange ut fra arbeidslivet fordi de setter krav som enkelte mulige arbeidstagere ikke klarer å oppfylle. På lang sikt er slike reguleringer skadelige for alle.)

I dag er det også slik at kriminelle blir idømt svært milde straffer, noe som ikke er med på å avskrekke folk fra kriminalitet; det å true eller gå til angrep på en Nav-ansatte er også grov kriminalitet.

Nå er det heldigvis slik at de fleste som henvender seg til Nav oppfører seg ordentlig og finner seg i det som regleverket innebærer, men vi har et inntrykk av at også disse i mange tilfeller er misfornøyde pga. slike ting som lang saksbehandlingstid. Men dette – byråkratisering og sendrektighet – skjer på alle områder i velferdsstaten, og det kommer av at i velferdsstaten blir alle områder mer og mer regulert av det offentlige, dvs. det blir stadig flere lover og regler og forskrifter og rundskriv som gjelder alt og alle og alle ting. Å følge alt dette tar mer og mer tid.

Den eneste måten å redusere disse problemene på er følgende: Arbeidsmarkedet må dereguleres – dette vil få flere i jobb og de vil komme bedre ut økonomisk. De tilbud Nav gir må overtas av private forsikringsselskaper som er i konkurranse med hverandre og som må gi et godt tilbud for ikke å miste kunder, noe som også vil føre til at regelverket blir langt enklere. Kriminelle må straffes strengt. Politikere må ikke love at folk skal nærmest få alle sin krav og ønsker oppfylt gjennom ulike offentlige støtteordninger. Og det eneste man skal ha krav på fra det offentlige er beskyttelse mot kriminalitet.

Inntil slike tiltak blir gjennomført, vil den type problemer som blir påpekt i VGs artikkel bare øke og øke ... Og tiltak av den type som som antydes over, utforming av lokalene, tydeligere og lettere tilgjengelig kommunikasjon, øvelser i konflikthåndtering, rapporteringsrutiner og oppfølging av de ansatte, vil ha en meget liten eller ingen effekt.
.
.
.
.
.
.
.
.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10071729&fb_commen...