Det finnes en del ord som er slik at de har omtrent samme betydning, men hvor det er enkelte nyanseforskjeller og hvor et ord er positivt og et annet er negativt, og det finnes ord som betyr forskjellige ting i forskjellige sammenhenger. Noen eksempler: «prinsippfast» er positivt, mens «sta» er negativt; «sparsommelig» er positivt, mens «gjerrig» er negativt; «spandabel» og «generøs» er positive, mens «sløsete» og «ødsel» er negative.

Ord som «radikal» og «konservativ» har også litt forskjellige betydninger i ulike sammenhenger: «radikal» betyr egentlig «å gå til roten», men brukes ofte som synonymt med «venstreorientert», mens «konservativ» brukes om det politiske syn til partier som Høyre og FrP i Norge, Moderaterna i Sverige, de konservative i England, Republikanerne i USA, etc., men det kan også brukes om «å ta vare på det bestående».

En god skribent velger sine ord med omhu for å få frem akkurat den betydning han ønsker. En god skribent forsøker å informere og å opplyse, og velger ord og uttrykk som best og tydeligst beskriver det budskap han vil formidle.

Vi kom til å tenke på dette da vi for et par dager siden så reportasjer på TV om demonstrasjonene i Tyrkia. Meget kort fortalt handler disse om at stort sett sekulære grupper protesterer mot utviklingen i islamistisk retning som president Erdogan står for.

Vi siterer fra et par aviser for å illustrere hvordan avisene omtaler dette:

Dagbladet: Rasende tyrkere krever at «diktator» Erdogan går av. Titusener ute i gatene i flere byer i Tyrkia. Vil ha slutt på «islamisering».

VG: Demonstrant til VG: Jeg vil ha mine rettigheter tilbake.

Vi skal ikke si noe om hvorfor Dagbladet har valgt å sette «islamisering» i anførselstegn, men vårt hovedpoeng er som følger: I Dagsrevyen og på TV2s nyhetssending kl. 18.30 sist lørdag ble det sagt at demonstrantene protesterte mot utviklingen i konservativ retning. Sitat fra Dagsrevyen: dei mange tusen tyrkarane som nå tar til gatene er misnøgde med statsminister Erdogan og den sterkt konservative retninga landa har tatt dei ti åra han har sete med makta.

Den samme type formulering ble brukt av TV2; både TV2 og Dagsrevyen omtaler det som har skjedd i Tyrkia som en utvikling i konservativ retning.

Dette gir seerne et helt galt bilde av det som skjer. Det som skjer er at det under Erdogan har skjedd en utvikling som styrker islam (og riktignok sier Dagsrevyens reporter at mange frykter at Tyrkia er i ferd med å bli islamsk stat), men når det innledningsvis sies at dette er en utvikling i konservativ retning, så er dette i beste fall en upresishet, og i verste fall et forsøk på å klistre konservative bevegelser til den type undertrykkelse og diktatur som islamismen innebærer.

Man kunne også like gjerne sagt at utviklingen under Erdogan representerer en radikalisering, dette fordi utviklingen skjer i retning av en mer fundamental forståelse av islam.

Og denne type språkbruk i NRK er ikke noe nytt: i den perioden sosialistdiktaturet Sovjet brøt sammen pga. press fra krefter som ønsket større individuell frihet og markedsøkonomi, ble gammelkommunistene i Sovjet, de som ville bevare diktaturet, av NRK omtalte som konservative – ja, de ville bevare det bestående, men det var allikevel en ordbruk som var egnet til å bortforklare det faktum at det var sosialister og kommunister som var «the bad guys», og til å legge skylden for det gale som skjedde på kretser som omfatter partier som det norske Høyre. Det er mye de konservative kan og bør kritiseres for, men det er galt å antyde at de er tilhengere av diktatur.

Hovedpoenget er at man bør bruke ord så presist som mulig, og at «the gentlemen of the press» altfor ofte gjør sitt budskap upresist for å fremme et bestemt politisk budskap.

Ang. det som nå skjer i de arabisk/muslimske landene, så er dette i hovedsak en del av den borgerkrigen som har pågått mellom sjia og sunni praktisk talt helt siden Muhammed døde og det oppstod strid om arvefølgen. (Krigen har ikke pågått kontinuerlig, den har gått i bølger med lange stilleperioder.) Det som er nytt nå er at det også er sekulære krefter involvert i tillegg til sjia og sunni, og demonstrantene i Tyrkia er en del av denne sekulære fronten. Hvordan dette vil ende kan bare fremtiden vise, men Vesten som så ofte før trår feil: Vesten støttet ikke de sekulære demonstrantene i Iran for et par år siden, Vesten støttet islamister i Libya, og Vesten er nå i ferd med å støtte islamister i Syria.

Men for å forstå alt dette er det viktig at man beskriver det på en så essensialisert og presis måte som mulig. Og et viktig aspekt ved dette er at man bruker så presise og dekkende ord som mulig.
.
.
.
.
.
.

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10110833

http://www.dagbladet.no/2013/06/01/nyheter/utenriks/tyrkia/demonstrasjon...