De utskjelte kontorbygningene på Tøyensenteret er satt på Byantikvarens gule liste. Dette betyr at eierne nektes å pusse opp blokkene.

Dette leser vi under overskriften Byantikvaren blokkerer oppussing på Tøyen på osloby.no i dag, og det er nesten slik at man må si «Hallo??»

Det er slik at ordninger som Byantikvaren og Riksantikvaren skal sørge for at verdifulle bygg – både relativt nye og gamle – i visse tilfeller skal bevares for ettertiden i mer eller mindre urørt stand. Og vi har en viss forståelse for dette; det er viktig at man tar vare på historien og lar dagens generasjoner se hvordan det var før i tiden, og at man lar fremtidige generasjoner få mulighet til å se hvordan det var i dag. Dette kan inkludere å la bygninger bevares slik de opprinnelig var.

Men i dag er det slik at en offentlig myndighet – Byantikvaren og Riksantikvaren – har anledning til å bestemme at en bygning skal bevares, og da må eieren av bygningen bare finne seg i dette. Dette kan innebære, som artikkelen vi siterte over viser, at eieren blir nektet å pusse opp sin bygning. Det kan bety at eieren må holde bygninger i en stand som direkte vil innebære tap for ham, dette fordi bygningen i praksis kan bli ubrukelig fordi eieren må følge det som antikvaren har bestemt. Dette er en grov krenkelse av eiendomsretten, og DLF kan ikke støtte noe slikt, tvert imot.

Som sagt har vi sans for at gamle bygninger i visse tilfeller blir bevart for ettertiden, men dette er ikke noe som kan skje på bekostning av eiendomsretten. Dersom noen vil at en eiendom/bygning skal bevares, så har de som ønsker dette all rett til enten å overtale eieren til å bevare bygningen, eller, hvis han ikke er villig til å gå med på dette, til å forsøke å kjøpe bygningen av ham.

Det er slik man bevarer bygninger i et fritt samfunn: de som er interessert i å bevare bygningen kjøper den og bevarer den slik de måtte ønske.

Sagt på en annen måte, DLF er imot at staten skal sette seg over eiendomsretten og bestemme hvordan en eier skal disponere sin eiendom.

DLF går derfor inn for at ordninger som Riksantikvar og Byantikvar skal privatiseres, og at de skal miste all rett de eventuelt har til å dirigere hvordan eiere av eiendommer/bygninger, etc., skal disponere sine eiendommer.

Dersom slike ordninger blir private, innebærer dette at de blir finansiert ikke over skatteseddelen, men av frivillige bidrag fra borgere som er interesser i å støtte den type oppgaver som disse organene har. Og dersom antikvaren kommer til en konklusjon om at en bestemt bygning skal bevares, så kan de f.eks. sette i gang en innsamlingsaksjon for å kjøpe bygningen dersom eieren ikke er villig til å følge de råd om bevaring som antikvaren gir ham.

For å fjerne enhver tvil om hva vi mener, så vil vi avslutte med å si at vi tar sterk avstand fra offentlige pålegg om at eiere skal nektes å pusse opp sine bygninger.
.
.
.
.
.
.
.
.
.
.

http://www.osloby.no/nyheter/Byantikvaren-blokkerer-oppussing-pa-Toyen-7...