Vi har tidligere sagt hva vi mener om situasjonen til romfolket (se kommentar lenket til nederst), men etter det som har skjedd i det siste ifbm behandling i Oslo bystyre, vil vi knytte noen kommentarer til tre punkter.

For det første: Nylig demonstrerte et hundretalls rom utenfor rådhuset i Oslo med noe som reelt sett var krav om at myndighetene skulle skaffe dem boliger.

Prinsipielt sett er det ingen grunn til å imøtekomme noe slikt. Etter vårt syn har man ikke noe krav på å bli forsørget av andre, og man har heller ikke noe krav om at andre mennesker skal skaffe en en bolig. Det er helt galt å reise et sted til et annet land og så forvente at befolkningen der hvor man kommer skal ta seg av en og/eller forsørge en. Har man ikke råd til selv å skaffe seg opphold der man kommer, så bør man bli hjemme.

Dessverre er det slik at velferdsstaten innebærer at myndighetene skal ta seg av de som ikke kan eller vil ta seg av seg selv. Men er det da slik at norske myndigheter skal ta seg av noen, og ikke andre? Den skal ta seg av nordmenn, men visstnok ikke besøkende rom. Nå er dette komplisert mht EØS – det er visstnok uklart hvilke regler som gjelder for de med lovlig opphold i Norge og andre fra EØS som er her for å finne arbeid; til og med statsråder har trådt feil her.

Igjen ser man at det er velferdsstaten som er problemet. Den sender i beste fall ut blandede signaler og de er lette å misforstå, noe som romfolket og deres sympatisører og støttespillere muligens har gjort. Uansett, DLFs syn er at det ikke er en offentlig oppgave å skaffe noen en bolig.

For det annet. En nyhetssending på TV i går viste opptak fra en hissig diskusjon utenfor rådhuset mellom FrPs bystyremedlem Carl I. Hagen og en ung dame som mente at Oslo kommune burde bruke penger på å gi romfolkene bolig. Hagen sa at han ikke ville bruke skattebetalernes penger på dette. Dette er greit nok. I dag er det slik at den slags vedtak fattes av demokratisk valgte organer, og da bør alle som er tilhengere av demokrati, og alle anstendige mennesker, ta fattede vedtak til etterretning. Det ble ikke fattet noe vedtak om å stille boliger til disposisjon til rådighet for romfolket, og da bør alle rette seg etter dette.

Men vi kan ikke motstå fristelsen til å si at dersom det ikke hadde vært slik at det offentlige hadde tatt mesteparten av det folk tjener i form av skatter og avgifter, så kunne enhver ha brukt så mye som de selv ville av egne penger for å hjelpe romfolket med boliger (og alt mulig annet). Et slikt system er i motsetning til dagens system både rettferdig, gjennomsiktig og effektivt. Men et slikt system er det bare DLF som er for.

For det tredje: Romfolk har i det sist sovet i/ved Oslos gater og plasser. Oslo bystyre vedtok i går at dette ikke lenger skulle være lovlig. VG: Vedtok soveforbud. Under det samme bystyremøtet klarte imidlertid partiene å bli enige om en innstramming i overnattingsreglene. Ved siden av offentlige parker, grøntarealer og friområder, er nå også veier og plasser i tettbebygd strøk tatt inn i vedtekten, skriver NTB.

Det er noe problematisk at et kommunestyre/bystyre kan vedta noe slikt. Men slike problemer oppstår alltid når noe eies av det offentlige. DLFs syn er at parker etc. skal eies av private, og da vil eieren kunne bestemme om det skal kunne overnattes på hans eiendom eller ikke. Og slike eiendommer finnes faktisk i dag, riktignok ikke i sentrum av de store byene, men ganske nært, og de heter «campingplasser». Så det romfolkene burde ha gjort var å skaffe seg telt og slå seg ned på en campingplass – mot betaling til eieren.

Men så lenge noe eies av det offentlige, bør disponeringen av det være så åpen som mulig. Det er dog lett få forstå at folk som bruker slike områder på vanlig måte ikke vil finne seg i at området blir gjort om til en campingplass hvor det i verste fall kan flyte av søppel og hvor folk gjør sitt fornødne. Det finnes allerede i dag regler som gjør at politiet kan stanse slikt, men myndighetene vil ikke ta dem i bruk. Den eneste løsningen på dette problemet er en full privatisering, og en håndhevelse av eiendomsretten.

Man ser at også på dette området finnes problemer som skyldes to ting: 1) velferdsstaten, med dens vell av støtteordninger og offentlige hjelpetiltak som skal praktiseres i samsvar med et regelverk som få eller ingen har oversikt over, og 2) ettergivenhet overfor kriminalitet: enkelte ønsker å forby tigging eller å stenge romfolk ute fra landet fordi dagens ordninger fører med seg så mye kriminalitet. Til dette vi vi si at vi allerede har lover mot kriminalitet, og det burde være tilstrekkelig å håndheve dem – men dette ser ut til å være noe som hverken myndighetene eller politiet er interessert i.

For øvrig vil vi henvise til vår kommentar av 30. april.
.
.
.
.
.
.
.

http://stemdlf.no/node/5373

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10110090