I går søndag innkalte regjeringen plutselig til en pressekonferanse. Den skulle legger frem endringer i skattesystemet, og de måtte gjøre dette, hevdet den, på en dag da børsene var stengt. Men kanskje var hovedformålet å stjele en del oppmerksomhet vekk fra siste dag av Høyres landsmøte, noe den i så fall klarte.

Avisoverskriftene sier at skattepakken innebærer at regjeringen Gir norske bedrifter skattelette på 3 milliarder.

Men som så mye annet som står i avisene, er dette bare en halv sannhet. Det som skjer er at skattetrykket flyttes fra noen virksomheter og over på andre. Mer spesifikt, skattetrykket flyttes i hovedsak fra bedrifter i fastlands-Norge og over på oljesektoren.

Men siden det å beskatte en bedrift er en indirekte måte å beskatte bedriftens kunder på, vil det samlede skattetrykket forbli omtrent det samme for den vanlige nordmann; det er jo de som jobber produktivt som betaler alt av skatter og avgifter.

Interessant er det dog at regjeringen nå går med på at skattelettelser er et godt virkemiddel for å få fart i økonomien; det er ikke så ofte man ser slikt fra den kanten – snarere tvert i mot.

Mer konkret: et av de viktigste elementene i skattepakken er at bedriftsbeskatningen senkes fra 28 % til 27 %. Dette er ikke en trykkfeil; reduksjonen er faktisk så liten. Og det gjelder kun bedrifter i fastlandsøkonomien. Det som skjer er altså at skatteinngangen kun blir redusert for bedrifter i fastlands-Norge, og vi vil tro at dette er så lite at effekten vil bli ganske liten.

Ifølge statsministeren skulle dette utgjøre 3 milliarder kroner, og sammenlignet med utgiftene på statsbudsjetter som er om lag 1300 milliarder kr, så er dette en dråpe i havet. Det er noe, men det er altså svært lite. Vi vil bli overrasket dersom dette vil ha en vesentlig effekt på norsk økonomi; det vil neppe føre til en merkbar oppgang før valget, noe som antagelig var en del av regjeringens plan i og med at regjeringspartiene ligger svakt an på meningsmålingene.

Et annet element i skattepakken var at formuesskatten på leilighet nr 2 økes. Dett betyr at de som eier to leiligheter og f.eks. bor i den ene og leier ut den andre, vil få en merkbar skatteøkning. Og på pressekonferansen var statsministeren og finansministeren uenige om effekten: finansministeren mente at dette ville føre til økede utgifter for de som leier, mens statsministeren mente det mottatte, han mente at dette ville føre til at færre ville kjøpe en leilighet nr 2, at etterspørselen etter boliger derfor ville gå ned, og at prisene derfor vil synke.

Vi vil tro at det er finansministeren som har rett, leieutgiftene vil øke; statsministerens poeng vil ha liten effekt.

Grunnen til at dette skjedde nå, på en hasteinnkalt pressekonferanse på en søndag, er at, som de sa, «vi må treffe tiltak før krisen rammer». Men kriser skyldes statlig tukling med pengeverdi, med rentenivå, og med stadige endringer i de rammebetingelser som de produktive må føye seg etter. Den beste måte å forhindre eller dempe kriser er å holde rammebetingelsene og pengeverdien og rentenivået stabile. Men å gå inn for dette er i strid med sosialisters og sosialdemokraters natur, så en slik politikk vil aldri sosialdemokrater klare å gjennomføre. (Vil man ha disse tingene stabile må sosialdemokratiske politikere skiftes ut med andre politikere.)

Men som sagt, regjeringen gir ikke skattelettelser, det den gjør er å flytte skattetrykket fra bedrifter i fastlands-Norge og over å oljesektoren. Dette vil for den vanlige mann og kvinne ha liten effekt; noen av deres utgifter vil gå ned, mens andre vil gå opp. Totalt sett vil skattebyrden være omtrent den samme.

Endringen vil også være en byrde for bedriftene i og med at de må bruke tid og ressurser på å sette seg inn i enda et nytt sett med regler som skal gjelde deres regnskapsførsel og deres skatteoppkreving. Men på den annen side er dette noe som skjer hele tiden og bedriften har ressurser stående klar, ressurser som har som eneste oppgave å sørge for at driften skjer i samsvar med den stadige flommen av nye regler som kontinuerlig kommer fra myndighetene. (Dvs. det gjelder de store bedriftene, de små har neppe ressurser til å klare dette og mange av dem går derfor kanskje dukken.)

Effekten for økonomien vil også være liten; det som trengs for å få fart i verdiskapningen i Norge er kraftige skatte- og avgiftslettelser, kraftige lettelser i arbeidsmiljøloven, og en kraftig reduksjon av skjemavelde og byråkrati. Men dette er det bare DLF som går inn for.

Men Stoltenberg & co oppnådde antagelig de viktigste; de stjal mye av oppmerksomheten fra Høyres landsmøte.
.
.
.
.
.
.
.
.

http://www.aftenposten.no/okonomi/Gir-norske-bedrifter-skattelette-pa-3-...

http://www.aftenposten.no/okonomi/Okonomer-Valget-utloste-skattepakken-7...