Avisene har i de siste dager enda en gang fortalt at au-pair-ordningen misbrukes – som om ikke alle offentlige ordninger misbrukes.

Her er intensjonen i ordningen: Au pair-ordningen gir en ung voksen mulighet til å lære et annet språk og en annen kultur gjennom å bli inkludert i en familie i vertslandet. Som gjenytelse skal au pairen gjøre lettere husarbeid og hjelpe til med barnepass.

Men hvordan fungerer den i praksis: Dessverre utnytter enkelte ordningen. Noen presser au pairene til å jobbe mer enn de skal. Andre begår grovere, til og med kriminelle forhold» (fra Justis- og beredskapsdepartements hjemmeside).

Et eksempel på slik utnyttelse: – [Christy] jobbet døgnet rundt. [Hun] rømte fra sin vertsfamilie hvor hun var au pair og anmeldte dem for menneskehandel. Her er den lange skriftlige lista over arbeidsoppgavene Christy … måtte utføre: Vaske klær. Vaske bad. Støvsuge kjøkken, stue og gang. Rengjøre mikrobølgeovn, grill og kaffemaskin. Fjerne løv utenfor huset. Plukke bort steiner i oppkjørselen. …

En advokat omtaler dette som – Vår tids slavearbeid….

Hvorfor finner au-pairene seg i dette? Fordi dersom de ikke gjør det risikerer de å bli sendt tilbake til hjemlandet.

Hva foreslås som løsning? … Nå gir regjeringen ordningen en «siste sjanse», i form av en karanteneordning for utnyttere. Norske myndigheter fører ikke tilsyn med norske vertsfamilier. Derfor har den filippinske ambassaden tatt saken i egne hender, og laget en egen svarteliste. Systemet fungerer på følgende måte: En au pair som opplever at vertsfamilien ikke opprettholder kravene til kulturutvekslingen, kan sende inn en formell klage til ambassaden. Derfra kan ambassaden sette familien opp på en liste som fører til at familien ikke får godkjent fremtidige au pair-kontrakter.

Kan en reaksjon på utnyttelse av arbeidstagere være svakere enn å bli satt på en liste som gjør at man ikke får tilsvarende oppgaver i fremtiden? Men det er slik dagens etablerte systemer fungerer, dvs. de er helt tannløse og har praktisk talt ingen effekt mht å begå reell kriminalitet.

Nå går regjeringen inn for å stoppe vertsfamilier som utnytter ordningen.

Dette er tiltakene:
• Tilrettelegging for raskere overgang mellom tillatelser, altså at au pairene skal kunne bytte familier enklere
• Styrket informasjonsarbeid
• Vertsfamilien skal dekke au pairens hjemreise
• Justert beløp for lommepenger (5000 kr.) og språkkurs (7500 kr.)
• Bidra til bedre etterlevelse av skattereglene
• Begrensning av personkretsen som kan bli au pair
• Informasjon/rådgivningstjeneste for au pairer og vertsfamilier
• Karanteneordning for vertsfamilier

«Dersom det er fattet vedtak om karantene, vil det ikke kunne innvilges oppholdstillatelse til au pair hos vedkommende vertsfamilie i en nærmere bestemt periode», heter det i meldingen fra regjeringen. Hvor lang denne karantenen skal være er ikke ennå fastsatt, men skal komme på plass før sommeren.

Justisministeren sier: – Vi er mange som ser at au pair-ordningen har utviklet seg fra kulturutveksling til en ordning med mange og klare svakheter. Jeg er ikke fornøyd. Jeg må innrømme at for meg er dette en ordning som henger i en tynn tråd. Vi skal følge nøye med, sa Faremo.

Så når mange aupairer må utføre mye tungt arbeid i strid med intensjonen i ordningen, er myndighetenes svar å innføre ytterligere kontroller og tilsyn, dvs. enda mer tyngende byråkrati og skjemavelde. Dette kommer neppe til å ha den ønskede effekt. Det vil bare gjøre systemet enda mer tungvint, og de involverte som rammes – au-pairene – vil få det enda verre.

La oss før vi gir vårt syn si at ordningen benyttes av mange kvinner fra relativt fattige land, fordi den gir dem en mulighet til å leve en periode med bedre arbeids- og lønnsforhold enn de kan få i hjemlandet, og de kan lære norsk språk og norsk kultur å kjenne, noe som sikkert vil være nyttig for dem i deres voksne liv på f.eks. Filippinene. Men oppholdet i Norge kan gi dem en mulighet til fast opphold i Norge; kanskje kan de bli gift her, og da kan de kanskje få brakt hele sin familie hit under ordninger som familiegjenforening. Og da vil de bli omfattet av de svært generøse norske trygde- og støtteordningene, samt alle offentlige «gratis»tilbud.

Men ordningen er sterkt regulert, og er, som man altså kan se i artiklene vi linker til, utsatt for omfattende misbruk.

DLFs løsning på dette problemet er å avskaffe hele ordningen, og å fjerne alle restriksjoner også på denne type arbeid/innvandring.

Da vil unge kvinner som vil komme hit og arbeide ha mulighet til det, det vil være enkelt å inngå kontrakter om hva slags arbeid som skal utføres for hvilken lønn, og hvis vertsfamilien/arbeidsgiver ikke overholder kontrakten så skulle dette være enkelt å ta opp i rettsapparatet, samtidig som muligheten for å bli sendt tilbake til f.eks. Filippinene ikke lenger er aktuell. Og det vil være enkelt å skaffe en ny arbeidsgiver/vertsfamilie hvis det blir nødvendig.

Igjen ser man at offentlige reguleringer fører til store problemer, og at løsningen er en fullstendig deregulering..
.
.
.
.
.
.

http://www.dagbladet.no/2013/04/24/nyheter/innenriks/au_pair/slavearbeid...

http://www.nrk.no/fordypning/_-jeg-jobbet-dognet-rundt-1.10995149

http://www.nrk.no/fordypning/_siste-sjanse-for-au-pair-ordningen-1.10998883