Overskriften har vi hentet fra Nettavisen og saken er som følger:

Fabiola S … har doktorgrad i odontologi. Likevel jobber hun som vaskehjelp og hjelpepleierassistent på Austevoll.

… Hun er utdannet tannlege fra Brasil og har doktorgrad innen samme fagfelt. I 2009 bosatte hun seg på Austevoll sammen med sin finske mann. Fordi hun foreløpig ikke har fått godkjent utdanning i Norge, jobber hun som vaskehjelp og hjelpepleierassistent på pleie- og omsorgssenteret i Austevoll kommune.

– Jeg synes det er trist om jeg må kaste bort kunnskapen og erfaringen min, sier [hun].

For å få lov til å jobbe som tannlege eller forske i Norge må … attester og vitnemål godkjennes gjennom Statens Autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK). Etter at papirene er godkjent kan SAK pålegge … kurs i nasjonale fag som et ledd i å oppnå autorisasjon.

I tillegg må S… , som har utdanning fra et land utenfor EØS og EU, bestå norskeksamen trinn III ved et norsk universitet eller høyskole, eller bestå test i norsk, høyere nivå, ved Folkeuniversitetet.

S… har fortsatt ikke bestått norsktestene, men allerede i 2009 sendte hun inn attester og vitnemål til SAK, ifølge BA.

Det skulle imidlertid ta hele tre år får hun fikk svar fra autorisasjonskontoret. I 2012 fikk hun beskjed om å sende ytterligere dokumentasjon. Dette har S… sendt inn, men ikke fått svar på.

Nå frykter 46-åringen at hun blir pensjonert før hun får godkjent papirene.

Vi i DLF synes dette er svært ille. Her har vi en antagelig dyktig og velutdannet person, og så hindrer staten henne i å gjøre det hun kan. Dette er ille for henne, og det er ille for de som da ikke kan benytte seg av hennes tilbud og tjenester.

DLFs syn på denne type saker er å finne i vårt program:

DLFs syn er at dagens ordning med statlig godkjennelse av helsepersonell fører til at tilbudet på helsemarkedet begrenses, noe som igjen fører til at kostnadene for brukerne blir langt høyere enn de ellers ville ha vært. DLF ønsker frihet også på dette område, dvs. DLFs syn er at staten ikke skal hindre noen i å helbrede syke. Det skal selvsagt ikke være tillatt for helsearbeidere å opplyse at man har kvalifikasjoner man ikke har, …

Vårt syn er altså at f.eks. en tannlege som kommer hit ikke skal hindres av staten i å tilby sine tjenester. Hadde vår politikk vært gjeldende, ville personen Nettavisen skriver om kunnet starte en tannklinikk umiddelbart.

Så vil noen kunne si at man da risikerer å få inn useriøse tilbydere. Svaret på dette er at det er opp til hver enkelt å velge hvem man vil benytte. Vil du ikke gå til en ny og ukjent tannlege – eller lege eller snekker eller rørlegger eller gartner – så må du gjerne bruke de gamle og kjente.

Det vi sier er kun at staten ikke skal hindre noen i å tilby sine tjenester, vi sier ikke at noen skal pålegges å benytte dem.

Så også dette problemet skyldes statlige reguleringer av næringslivet, og øket frihet vil løse problemet.

La oss til slutt i dag si at godkjennelsesordninger er et stort gode; de gir godkjente tilbydere et kvalitetsstempel. Private forsikringsselskaper kan også kreve at deres kunder kun skal benytte godkjente tilbydere.

Det er dog ingen grunn til at slike godkjennelsesordninger skal være statlige, de kan godt være private. Slike private godkjennelsesordninger vil også være langt mer effektive enn statlige; Fabiola S. har ventet på svar i mange år.

Så hadde vi hatt frihet på dette området ville tilbudet vært langt større enn det er i dag, og det ville ha vært bedre både for tilbydere og for brukere. Og ingen ville kommet i den forferdelige situasjon Fabiola S. er i.

.
.
.
.
.
.
http://www.nettavisen.no/nyheter/article3608228.ece