Venstre har avholdt landsmøte, og har med knappe flertall på en rekke punkter vedtatt ny politikk.

Dagbladet oppsummerte i går noen av punktene slik: I dag ble Venstres nye stortingsprogram ferdigbehandlet. Partiet gikk blant annet imot surrogati, men sa ja til eggdonasjon. Venstre har også gått inn for å sertifisere lærere, kjønnsnøytral verneplikt og vin i butikk. Partilederen mener det er et «utrolig offensivt og radikalt program» landsmøtet har vedtatt.

Leder Trin Skei Grande forteller at Vi skal vise fram et Venstres miljøpolitikk [sic], som er en offensiv kollektivsatsing. Vi skal vise hvordan vi skal gjøre skolen bedre ved å gjenreise respekten for læreren og få flere gode lærere inn i klasserommet. Og så skal vi vise næringspolitikken vår, og at vi er en forskjell fra Høyre også innenfor velferd i vår kamp mot fattigdom blant barn og i vår kamp for å beholde de sterke velferdsordningene framover.

Etter DLFs syn er det meste av dette nokså ille. At kvinner nå også skal tvinges til å avtjene verneplikt er en stor reduksjon av kvinners frihet. Unge Venstre foreslo visstnok å avvikle verneplikten helt, men i stedet valgte landsmøtet å utvide den. Men kjenner vi Unge Venstre rett, så har de ingen problemer med å leve med dette.

Å ville forby surrogati, men tillate eggdonasjon, er så åpenbart inkonsekvent at bare Venstre kan gå inn for begge deler samtidig.

En virkelig offensiv kollektivsatsing vil innebære privatisering og deregulering, men Venstre mener antagelig det motsatte, de vil bruke enda mer offentlige penger på dette feltet. At Venstre er mer liberalt enn Høyre i næringspolitikken er ingen bombe, det er jo nesten alle partier. Men at man nå, hvis Venstre får gjennomslag, kan få kjøpe vin i vanlige butikker er en god ting, men dette vil kunne føre til store problemer for Vinmonopolets omsetning. Kanskje dette er et første skritt i avviklingen av Polet? Å kjempe for å styrke de offentlige velferdsordninger er dog bare skadelig; dette innebærer større overføringer, mer byråkrati, at flere havner utenfor det produktive arbeidsliv, og enda større byrder i form av høyere skatter og avgifter på de som fortsatt jobber produktivt i Norge.

Men skolepolitikken er en sak for seg. I en såkalt «Faktaboks» oppsummerer Dagbladet partiets skolepolitikk. Vi gjengir noen av punktene:

Venstre vil:
• Igangsette en full gjennomgang av lærernes arbeidssituasjon for å redusere skolebyråkratiet.
• Videreføre nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre mange nok lærere.
• Innføre fagkrav i alle enkeltfag for å undervise; fra og med ungdomstrinnet skal alle nytilsatte lærere ha 60 studiepoeng eller tilsvarende realkompetanse i faget de underviser i.
• Øke opptakskravene på grunnskolelærerutdanningen ved å ha krav om karakteren 4 eller bedre i norsk og matematikk, for å sikre at alle lærerstudenter har tilstrekkelig kompetanse i de grunnleggende ferdighetene.
• Utvide grunnskolelærerutdanningen til en femårig mastergrad slik at det blir rom for mer praksis og mer faglig fordypning.
• Bygge ut ordningen med systematisk videreutdanning for lærere ansatt i grunnskole og videregående skole.
• Innføre en sertifiseringsordning for lærere i samråd med berørte parter i skolesektoren, som skal sees i sammenheng med rett og plikt til kompetanseheving.
• Sikre at alle nytilsatte lærere omfattes av en veiledningsordning.
• Sikre at nyutdannede lærere har digital kompetanse til å bruke IKT pedagogisk i læringsarbeidet.
• Innføre målrettede seniortiltak, for eksempel bonuser eller redusert arbeidstid, for å beholde verdifull kompetanse i skolen.
• Innføre systematisk evaluering av undervisningen slik at lærere kan få tilbakemelding på sitt arbeid.
• Opprette flere studieplasser og heve kvaliteten ved praktisk-pedagogisk utdanning slik at flere studenter med høy fagkompetanse får muligheten til å bli lærere.
• Kreve at rektor og øvrig ledelse gjennomgår egen utdanning i skoleledelse.

Dette høres jo i utgangspunktet, isolert sett, bra ut, mer er i praksis lite mer en et velment ønske om «god jul og godt nyttår!». Har Venstre foretatt realistiske beregninger på hvor mye dette vil koste? Det skal bli flere dyktige og velutdannede lærere, ønsker Venstre, og dette innebærer at lærerutdannelsen vil måtte bli dyrere, og at lærerne må få en sterk lønnsøkning. Og hva da med andre grupper ansatt i det offentlige med omtrent like lang utdannelse som lærerne – da må jo også de få en tilsvarende lønnsøkning. Dette vil koste enorme beløp. Vi vil bli svært overrasket hvis Venstre har foretatt realistiske beregninger over kostnadene forbundet med dette, og vi blir enda mer overrasket hvis det viser seg at beløpene er realistiske.

Trine Skei Grande ønsker seg stilingen som undervisningsminister i en ny koalisjonsregjering. Hvis hun får denne jobben vil hun få store problemer med å forklare hvorfor svært lite av en slik politikk blir gjennomført, og hvorfor det lille som blir gjort ikke har noen av de resultater som de ønsker seg.

Så også årets Venstre-landsmøte forløp slik de alltid gjør. Noen vedtatte saker innebærer øket frihet, selv om vi ikke synes vin i butikker er en stor sak; noen vedtak går motsatt vei: å innføre verneplikt for kvinner er en svært dårlig sak. På en rekke andre saker er det også ganske ille.

Men sannsynligvis løser problemet seg selv, både for Venstre og for nordmenn flest; sannsynligvis kommer Venstre ikke inn på Stortinget etter valget. Og da vil de ikke bli holdt ansvarlige for at de ikke klarer å gjennomføre noe av det de vedtok. Kommer de inn og havner i regjering, vil de heller ikke, i en regjering sammen med KrF, få innført vinsalg i vanlige butikker. Så Venstres landsmøte, til tross for at det finnes en del unge med gode takter, blir nok totalt sett kun et slag i luften. Og de fleste nordmenn vil være takknemlige for dette, og mest takknemlige blir alle de kvinner som slipper å måtte avtjene verneplikt.
.
.
.
.
.
.
.
.
http://www.dagbladet.no/2013/04/14/nyheter/innenriks/politikk/venstre/re...