Høyre og lærerlønninger

Lærere i dag lønnes i hovedsak etter utdannelse og ansiennitet: har man lenger utdannelse får man høyere lønn enn en med kortere utdannelse, og har man større ansiennitet får man høyere lønn enn en med lavere ansiennitet.

Dette er i det store og hele uavhengig av fag; selv om skolen mangler realister og har nok av filologer så gis det ikke høyere lønn til realister enn til filologer for å tiltrekke seg flere realister.

Men hovedpoenget er at det ikke gis høyere lønn til dyktige lærere, til lærere som oppnår gode resultater.

DLFs primære standpunkt er at skolene bør være private og at det da skal være opp til skolen selv å avtale lønninger med lærerne. Avtalene som inngås kan da være akkurat slik som de involverte blir enige om; de kan være basert på fagkrets, på ansiennitet, på utdannelse, på dyktighet, eller på en kombinasjon av alt dette som de involverte blir enige om.

Men la oss si noe om et forslag fra noen i Høyre om lønninger i dagens skole. Under overskriften Ja, til lærerbonus! skrev Nettavisen nylig bla. følgende:

- Hvis noen gjør det bra, og fortjener en ekstra oppmuntring, så skal man ha lov til å gjøre det, sier Unge Høyre-leder Paul Joakim Sandøy til Nettavisen.

Det jeg tror blir viktig framover nå, er å spisse det enda litt mer, sier Paul Joakim Sandøy, leder i Unge Høyre, til Nettavisen.

Mandag la Høyre fram sitt stortingsvalgprogram, der en av de store reformene partiet ønsker, er et skikkelig «lærerløft».

- Nå ønsker Unge Høyre å få med seg moderpartiet på å ta i bruk helt nye belønningsmetoder.

- - I skolen vil vi tillate lærerbonus, slik at de lærerne som er best kan få høyere lønninger, sier Sandøy.

- [Nettavisen spør]- Hvordan skal dette fungere i praksis?

- - Det funger slik at vi ønsker samtidig en lovfestet lærervurdering, at elevene vurderer sin egen lærer. I tillegg må det være skolelederen som har kompetansen til å kunne gi bonus til de flinkeste, sier han, og fortsetter:

- - Det må være en kombinasjon av elevene sine tilbakemeldinger, kanskje eksamensresultat og de nasjonale prøvene, og man kan se litt på ulike modeller for å få til en helhetsvurdering, sier Sandøy.

- Unge Høyre vil legge fram forslaget om lærerbonus på Høyres landsmøte i mai. …

Vi tror ikke dette er en god ide.

I norsk skole i dag er det svært mange gode og hardt arbeidende lærere. De gjør så godt de kan, de er glade i sine fag og de er glade i elevene, og de liker sin jobb. Og så er det noen få som ikke fungerer så godt.

Forslaget om lærerbonus vil gi et lønnstillegg til noen få av de mange gode lærerne. Det vil utvilsomt motivere dem, men det vil virke demotiverende på alle de andre lærerne, på de som ikke får noen bonus. De mange gode lærerne som ikke får bonus vil da i mange tilfeller helt rettmessig føle seg forbigått, misforstått og dårlig behandlet av ledelsen. De kan også være slik at en lærer som er populær og godt likt kanskje ikke er den som elevene lærer mest av. Videre kna det hende at bonus gis til de lærere som skoleledelsen liker best, og ikke til de som er best som lærere.

Så et system med lærerbonuser vil sannsynligvis glede noen få og skape misnøye hos mange.

Dessuten vil det bli slik at de mange gode lærerne som ikke får en slik bonus vil kunne bli mobbet av enkelte elever. En elev vil kunne si dersom læreren gjør en liten tabbe eller har en ikke helt god dag eller kommer på kant med elven: «Jeg forstår veldig godt at du ikke fikk noen bonus!» Dette vil virke sårende på læreren, og vil demotivere ham ytterligere.

En ordning med lærerbonus vil etter vårt syn i det store og hele totalt sett ha en negativ effekt på skolen: på de fleste lærere, på skolemiljøet, på forholdet mellom lærerne og elevene, og mellom lærerne og skoleledelsen.

Hvordan bør man da forholde seg til lærere som ikke fungerer? I dag er de nærest uavsettelige, og kan gjennom en mangeårig karriere ødelegge skoletiden og utdannelsen for et stort antall elever. Dårlige lærere bør gis mulighet til å finne seg noe annet å gjøre. Det er svært viktig for elevene og deres mulighet til å lære at læreren er god. Derfor er det viktig at skolen har gode lærere. Men måten å sikre dette på er å sørge for at de lærere som ikke fungerer godt forlater skolen og finner seg noe annet å gjøre.

Så det vi tenker oss er at skoleledelsen kontinuerlig følger med på hvordan læreren fungerer som lærer, og dersom han ikke fungerer godt bør han få mulighet til å finne seg en annen jobb. Dette er en mulighet som i dag er sterkt begrenset.

Det lærerkollegium som da blir igjen vil som helhet bli bedre i og med at de lærere som ikke fungerer godt hele tiden blir skiftet ut. Lærerlønningene bør da etter vårt syn bli fastsatt på basis av utdannelse, fag og ansiennitet. Men som sagt, dette er et sekundært standpunkt, og er et forsøk på å skissere hvordan man får best mulig lærere og et best mulig skolemiljø både for lærere og elever. Som sagt, vårt primære syn er at skolene selv skal bestemme lønn og andre forhold på skolen, men vårt syn på dagens norske skole er altså som følger: ingen bonus til noen få utvalgte lærere, gi de lærere som ikke fungerer mulighet til å finne noe annet å gjøre, og sett lønningene slik at man kan rekruttere lærer innen fagområder hvor det er mangel på lærere.

Så vidt vi vet går lærernes fagforeninger bastant imot ordninger med lærerbonus, men de er også imot at lønn skal fastsettes ut i fra fagkrets – de vil ikke ha høyere lønn for realister enn for filologer med like lang utdannelse for trekke flere realister til skolen – og de er så vidt vi kan bedømme imot at lærere skal sies opp fordi de ikke fungerer godt; deres syn på dette området er at lærer som ikke fungerer godt skal av arbeidsgiver få hjelp og evt. videreutdannelse mens han er ansatt slik at han kan fungere bedre i jobben, noe som etter vårt syn er en helt meningsløs idé; dette vil kreve svært store ressurser for å kunne fungere etter hensikten.

Slik vi kjenner politikken, fagforeningene og skolen er vi overbevist om at våre gode forslag ikke vil bli fulgt. Vi frykter at Høyres dårlige forslag vil bli gjennomført dersom Høyre kommer i regjering etter valget. Dette vil i så fall gjøre norsk skole dårligere, og bli enda verre for de mange som må tilbringe mye av sin ungdomstid som elever i det offentlige norske skoleverket. (Skrevet av VM.)

.
.
.
.
.
.
.

http://www.nettavisen.no/m/?articleId=3587557