En fiskestang med hult håndtak – er dette en god ide? Ikke vet vi. Men en tidligere hobbyfisker som fikk problemer med håndleddene (han fikk kronisk senebetennelse) synes det, og han oppfant derfor følgende: dersom man gjør fiskestangens håndtak hult vil den være lettere og dermed vil man kunne oppnå bedre kastelengder og bedre presisjon med mindre kraft.

Denne oppfinneren søkte om og fikk først en million kroner til å utvikle oppfinnelsen fra Innovasjon Norge, men når den skulle settes i produksjon fikk han ikke mer fra dem.

Da startet han en innsamlingsaksjon på internett, en såkalt «crowdfunding», hvor enkeltpersoner som hadde besøkt en hjemmeside hvor fiskestangen ble presentert kunne investere så mye de måtte ønske. Det kom inn mer enn 80 000 dollar. Fiskestangen er nå satt i produksjon; det er flere fabrikker over hele verden som nå produserer denne nye stangen (det er Aftenposten som fortalte dette for noen dager siden, 28/2).

Vi har ingen mening om hvorvidt dette – en fiskestang med hult håndtak - er en god ide eller ikke, men siden en rekke personer med interesse for og kunnskaper om temaet har bidratt med 80 000 dollar så må det være noen som synes at dette er verdifullt.

Men vi er opptatt av det prinsipielle. For det første: hva er Innovasjon Norge?

Vi siterer fra deres hjemmeside:

Vi bidrar til nyskaping i næringslivet, utvikling i distriktene og utvikling av konkurransedyktige norske bedrifter. Innovasjon Norge profilerer norsk næringsliv og Norge som reisemål. Som en global organisasjon er vi representert i flere enn tretti land. I land der vi ikke er representert med eget kontor, drar vi veksel på større internasjonale nettverk gjennom Norges ambassader. I tillegg er vi representert i alle norske fylker.

Hver er det som eier, og hvor kommer pengene fra?

Nærings- og handelsdepartementet er hovedeier med 51 prosent, og fylkeskommunene eier 49 prosent. Vi forvalter i tillegg midler fra Kommunal- og regionaldepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Utenriksdepartementet og fylkesmennene.

Innovasjon Norge gjør sikkert mye nyttig, men dersom de investerer penger som er kommet via skatteinntekter så mener vi i DLF at pengene ville ha kommet mer til nytte dersom de som har tjent dem fikk beholde dem og evt. kunne investere dem selv.

Dessuten er det slik at når offentlig ansatte skal «dele ut» - eller investere - andres penger så er det mer sannsynlig at andre hensyn enn de rent økonomisk kommer til uttrykk enn dersom private skal investere egne penger. Private vil også som regel være mer kreative og mer oppfinnsomme enn offentlig ansatte byråkrater.

Dersom et tiltak vil være lønnsomt, vil private investere, og da vil de sannsynligvis tjene penger på sine investeringer. Dersom et tiltak ikke får private til å investere er det fordi de vurderer det som ikke lønnsomt, og da er det riktig at det ikke skjer noen inverteringer.

Vi er imot at det skal finnes statlige penger og statlige ansatte personer som skal vurdere og evt. fortetta investeringer med skattebetalerens penger.

I det tilfellet vi nevnte over fikk oppfinneren en million til å utvikle produktet, men så fikk han visstnok ikke mer penger for å sette det i produksjon, noe som på oss ser ut til å være en noe overraskende prioritering (vi baserer oss kun på Aftenpostens artikkel; det kan finnes mer materiale som vi ikke kjenner til og som vil kunne begrunne den beslutningen som ble tatt).

Heldigvis for ham så var det mulig å få til en enkel, privat finansering; ved å bruke internett kunne han relativt raskt fremskaffe en tilstrekkelig kapital helt på frivillig vis – dette var altså folk som syntes at produktet var verdifullt og som var villige til å satse egne penger på å få en (i dette tilfellet) en lettere fiskestang.

Som sagt: DLF er imot at en offentlig institusjon skal investere i produktiv virksomhet vi vi at alt slik skal være privat. Innovasjon Norge bør privatisere, og midlene de skal investere bør fullt og helt komme frivillig fra de som ønsker å bidra, og ikke være innkrevet med tvang fra befolkningen i form av skatter og avgifter.

Muligheten for privat finansiering er alltid store; dersom private får beholde mer av sine penger (i dag betaler mange opp imot 70 % av det de tjener samlet i skatter og avgifter til det offentlige): man kan låne i banken, man kan skaffe en velstående sponsor eller man kan starte aksjoner på internett hvor mange små bidrag kan føre til at betydelige beløp blir samlet for investering i produkter som mange vil sette pris på.
DLF mener altså at Innovasjon Norge bør privatiseres, dvs. at ingen deler av deres budsjett skal komme fra skattebetalernes innbetalinger, men at alt skal være frivillig. Videre bør det offentlige ikke på noe vis bestemme eller påvirke hvem som skal sitte i styret.

Til slutt vil vi si at vi håper at de som står bak denne oppfinnelsen vil tjene mye penger, og at de, dersom de ønsker, kan investere dette i originale produkter som kan komme mange til gode!