Cola-skatt?

Alle som kan litt historie vet at makthaverne ønsker å håve inn penger, og den moderne måten å gjøre dette på er å beskatte. (For en kort historisk oversikt, se artikkelen «Beskatningens begredelige historie» som ligger her: http://bit.ly/Vv00qg.) I moderne tid har dog beskatningen fått en slags plausibel begrunnelse, den skal ha som formål å finansiere statens drift, den skal gå til å hjelpe de svake, den skal gå til å hjelpe utviklingsland, den skal gå til å lønne offentlig ansatte lærere og leger og prester og byråkrater, den skal gå til infrastruktur, den skal gå til kultur, osv. – og alt dette styres av en gruppe mennesker som samtidig håver inn en rekke goder på skattebetalerne bekostning mens de sikrer seg og sine gode stillinger hvor en stor del av deres utgifter dekkes av nettopp skattebetalerne.

Den som har lest «Beskatningenes begredelige historie» vet at alt kan beskattes og er blitt beskattet. Også den som kjenner litt til organiseringen av det norske samfunn vet at nesten alt kan beskattes.

Nå er en ny skatt på vei inn (foreløpig diskuteres den primært i England); en kommentator i Nettavisen omtaler den som «Cola-skatten». Alle vet at overdrevent inntak av sukker, f.eks. i form av sukkerholdige drikker som Coca-Cola, er usunt og er derfor et stort problem for folkehelsen. Myndighetene ønsker derfor å redusere inntaket av slike drikker, og å sikre inntekter som kan sette staten i bedre stand til å helbrede som de som blir syke av slike drikker. Måten å gjøre dette på er ifølge de skatteglade å innføre enda en skatt.

Vi siterer fra Nettavisen: Rundt 220.000 britiske leger går til krig mot fett, sukker og salt – og krever en straffeskatt på 20 % på brus.

Du kan likegodt venne deg til tanken: Usunn mat er vår tids tobakksrøyk, og kommer til å bli bekjempet på samme måte.

I går lanserte britiske Academy of Medical Royal Colleges (AMRC) en liste på ti tiltak – blant annet å sette en skatt på 20 % på sukkerholdige drikker. Sukker er en sterkt medvirkende faktor for overvekt.

Men er det så farlig at man er noen kilogram for tjukk? Svaret er ja. Faren for å få koronar hjertesykdom øker eksempelvis med 45 prosent hvis du er overvektig.

Her er en liste fra Folkehelseinstituttet: «Personer med kraftig overvekt og fedme har økt risiko for type 2 diabetes, sykdommer i galleveiene, pustestopp om natten (søvnapnè), hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, slitasjegikt i knær og hofter og enkelte kreftsykdommer som tykktarmskreft hos menn».

Rundt en milliard mennesker i verden er overvektige. Årsaken er blant annet stillesittende arbeid og for mye inntak av usunn mat med mye mettet fett, sukker og salt. Legene vet årsaken og virkningen, men klarer ikke å få oss til å ta medisinen som er mer trim og mindre brus, hamburgere, bakevarer og junk food. Tilsvarende forsøk i Ungarn, Danmark og Frankrike viser at straffeskatt må monne for at den skal ha noen effekt. Den norske sukkerskatten på 7,18 kroner per kilogram, er et sugerør for statskassen – og ingen reell helseskatt. Vi har avgift på sjokolade også, men 18,56 per kg svir ikke nok. På brus har Norge avgifter på 3,06 kroner per liter ferdigvare pluss 18,68 kroner per liter for konsentrat (sirup). Det er for lite, og det er fordi de norske avgiftene er mer av hensyn til statskassen enn folkehelsen, og da virker de heller ikke.

Derfor ønsker de britiske legene å innføre en brusskatt på 20 %, noe som vil innbringe rundt 10 milliarder kroner årlig. Til sammenligning mener det britiske helsevesenet at overvekt koster samfunnet over 50 milliarder kroner i året. Legene foreslår å bruke brusskatt-milliardene til kostholdsveiledning og fedmebeskjempelse.

- En vektreduksjon på 5-10 prosent kombinert med daglig fysisk aktivitet kan gi betydelig helsemessig gevinst i forebyggelse av type 2 diabetes og insulinresistens, høyt blodtrykk, høye blodfettverdier og lette søvnforstyrrelser, mener Folkehelseinstituttet.

DLF er absolutt med på at stor inntak av sukker er usunt. Men å innføre avgifter er alltid, og også her, feil vei å gå.

Problemet er at man har tilgang til «gratis» helsetjeneste, dvs. vi har i alle velferdsstater et system som er slik at man betaler store deler av sine inntekter til det offentlige og så får man til gjengjeld en rekke gratis (eller subsidierte) tilbud fra det offentlige. Men et slikt system vil alltid kreve større og større inntekter, dette fordi politikerne må love stadig mer, dvs. flere offentlige tilbud, for å bli valgt, og da må skatter og avgifter hele tiden økes. Noen ganger kobles skatter og avgifter direkte til kostnadene, slik som i dette tilfellet, men dette er unntak.

Ja, det er kostnader for helsevesenet å behandle de som blir syke av å drikke alt for mye brus, men etter vårt syn er det feil å kompensere for dette ved å øke avgiftene på brus.

Det er mange grunner til dette: for det første er det galt at staten blander seg tvangsmessig inn i frivillig handel mellom mennesker og bestemmer priser og betingelser, for det annet er det feil å ta betaling for en tjeneste på en annen måte enn ved levering av tjenesten (en øket skatt på brus skal betale utgiftene til helsetjenester for den overivrige brusdrikkeren), for det tredje tilslører denne måten å betale på hva det er man betaler for, for det fjerde blir dette en ineffektiv måte å sikre inntekter til helsevesenet på, for det femte er prisen for behandlingen noe som avhenger av en rekke faktorer og ikke bare mengde brus man drikker, for det sjette er dette langt fra å være en så fleksibel ordning som en form for direkte betaling er, og for det syvende vil motivasjonen til å leve sunnere blir mindre klar enn ved alternative ordninger.

Det alternativ DLF går inn for er at det ikke skal være noen skatter og avgifter til å finansiere velferdsgoder, men at hovedregelen skal være at man skal skaffe seg disse ved å betale for dem, enten direkte eller via forsikringsordninger.

Betaler man en helseforskning vil prisen for denne reflektere sannsynlige utgifter ved behandling, og dette vil da bli slik at dersom man lever sunt så vil man kunne få langt billigere forsikring enn dersom man lever usunt.

Når man tegner en forsikring vil man da måtte gå igjennom en elementær helsekontroll og en utspørring, og på basis av dette vil man kunne beregne en helserisiko, og derved fastsette hvor dyr en forsikring vil være. Denne vil da kunne forandres dersom forhold endrer seg, og man vil ha et klart incentiv til å leve sunnere - man vil jo da kunne slippe unna med en billigere forsikring. En slik ordning vil da ikke bare være effektiv og fleksibel, den vil også være rettferdig, og man vil dessuten kunne velge den selv, og man kan velge mellom ulike forsikringsselskaper som kommer med forskjellig tilbud.

DLF er imot alle avgifter og da også all avgiftsøkninger. Vi er med på at overdrevent inntak av sukker kan være farlig, men vi mener at dette må tas hånd om via forsikringsordninger som den enkelte velger heller enn å innføre kraftige økninger av avgiften på sukkerholdige drikker.
.
.
.
.
..

http://stavrum.nettavisen.no/na-kommer-cola-skatten/