Innsettelsen av president Obama: noe nytt, noe gammelt

De som orket å se overføringen av gjeninnsettelsen av president Obama for et par dager siden kunne observere at noe var nytt og at noe var gammelt. Det som var nytt var at Obama så noe sliten ut, han var ikke lenger den energiske og visjonære unge mannen man kunne se for fire år side. Han var blitt gråere i håret, noe som skjer med alle som er president i USA, og han så noe resignert ut. Dette var det nye.

Det som var gammelt var retorikken, den var akkurat den samme som for fire år siden. Her var det intet nytt. Noen sitater med korte kommentarer: "We are made for this moment" sa han - enda en gang. Det var dette som var poenget i hans Berlin-tale i 2008, i hans tiltredelsestale i 2009, og altså nå i 2013.

Igjen fikk de som holdt ut høre at “paths will be long and difficult” , noen vil være “recalcitrant naysayers, but it will be our generation's task to carry on” , osv. osv.

"No single person can train all the math and science teachers we'll need to equip our children for the future, or build the roads and networks and research labs that will bring new jobs and businesses to our shores. Now, more than ever, we must do these things together, as one nation, and one people."

Her begår Obama den logiske feil som “falsk alternativ”, dvs. han gir inntrykk av at det kun er to alternativer når det er flere. Det er ikke slik at enten så gjør man noe alene eller så må staten/myndighetene gjøre det; man kan jo godt handle i fellesskap på en frivillig måte. Og det er jo dette – å handle sammen i frivillighet - som er måten de aller flest ting blir gjort på, men Obama later altså som om denne sektoren ikke eksisterer.

"My fellow Americans, we are made for this moment, and we will seize it—so long as we seize it together." Så Obama sier at man må ikke ”seize” noe alene eller uten at det en del av et offentlig program eller med offentlig innblanding.

Obama siterte også fra uavhengighetserklæringen:

We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal; that they are endowed by their Creator with certain unalienable rights; that among these are life, liberty, and the pursuit of happiness.

Man så brukte han dette for å argumentere for “retten” til gratis helsetilbud, for statlige pensjoner, for å ofre velstand for å stanse “climate change”, for statlig innblanding i bedrifters lønnspolitikk, osv.

Det er intet grunnlag for å hevde at uavhengighetserklæringen åpner for noe slikt. Uavhengighetserklæringen sier som man kan se ovenfor at man har rett til å SØKE etter lykken, den sier intet om at man har rett til å bli tatt vare på på andres bekostning eller at staten skal bestemme hva A skal betale B når B utfører en jobb for A. Den sier heller ikke at A skal tvinges til å kjøpe en helseforsikring, eller at C og D og E skal tvinges til å betale As helseutgifter, slik Obamas helsereform innebærer.

Obama henter dog et slags belegg for dette ved å hevde at det ikke finnes absolutter:

“We cannot mistake absolutism for principle . . .” og “we have always understood that when times change, so must we; that fidelity to our founding principles requires new responses to new challenges; that preserving our individual freedoms ultimately requires collective action. . . . Now, more than ever, we must do these things together, as one nation and one people.”

Videre forsøker han å få statlig innblanding til å se ut som om det skjer frivillig: Han snakket om “commitments” som “we” har tatt på oss, og om “challenges” som “we have accepted” og han snakket om ting som “we believe” or “we know.” Dette for å tilsløre det faktum at enhver gruppe består av individer som tenker selv og velger selv, og hvor hvert individ har rett til å ta sine valg og å nyte godt av de goder som de gode valgene medfører eller til å måtte ta ansvar for de resultater som dårlige valg medfører.

“We, the people, still believe that every citizen deserves a basic measure of security and dignity” . og med dette mener han at man har rett til å få goder gratis av myndighetene og at enhver som arbeider produktiv skal tvinges til å betale for dette.

I president Obama første periode er alt som har med velstand og frihet å gjøre blitt en god del verre (eneste lyspunkt er at arbeidsløsheten har gått noe ned I det siste, men dette er midlertidig).

Den amerikanske befolknings velstand kommer til å bli jevnt dårligere i de neste fire årene, og Obamas politikk vil ha en stor del av skylden for dette.

Kun frihet kan gi økende velstand; dersom friheten reduseres (noe som skjer ved økende skatter og avgifter ved stadig flere reguleringer av næringslivet, og ved stadig større offentlige tilbud) vil velstanden synke.

Obama reduserer friheten kraftig, og velstanden vil derfor synke for den jevne amerikaner de neste fire årene.

Dette er ille, men på et vis som fortjent i og med at et betydelig flertall av de som stemte ved presidentvalget stemte på ham. Et folk får de politikere det fortjener.
.
.
.
.
.
.
.
http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/barackobama/9816372/Barack-Oba...