“Bare kom!”
“- Bare stikk” var som kjent Martin Kolbergs oppfordring til en av de store norske entreprenører, John Fredriksen, og nå ser det ut til at en annen norsk storentreprenør vurderer å følge Kolbergs oppfordring: Bjørn Kjos er oppgitt over norske regler som gjør at hans videre storsatsing i luften vil være umulig, og han ser på muligheten for å flytte virksomheten ut av landet.
Norwegian, som ønsker å bli enda større, vil ikke kunne bruke norske mannskaper med norske tariffavtaler på de nye store internasjonale rutene de har planlagt, til det er norske lønns- og arbeidsbetingelser for rigide. Kjos vil bla. ha fjernet kravet om norsk oppholdstillatelse for besetninger på utenriksruter; i dag er det visstnok slik at det for utenlandske flybesetninger er nødvendig med norsk oppholdstillatelse dersom de skal overnatte i Norge mellom to flyvninger.
Det rigide og gjennomregulert norske arbeidsmarkedet er derfor slik at produktive mennesker ikke kan fungere godt her, og derfor flytter de ut, og ledende norske politikere sier “Bare stikk! Vi klarer oss uten dere!”
Der ser ut til at norske politikere vil være tilfreds med en utvikling som fører til at hele befolkningen er offentlig ansatt, går på trygd, er under utdanning for å bli byråkrat, eller er kulturarbeidere eller akademiker eller går på NAV. Og dette går faktisk til en viss grad an så lenge vi kan leve på oljen.
Sannheten er at et samfunn ikke kan være velstående uten at det er noen som bedriver reell verskapning, verdiskapning som produserer varer og tjenester som det er etterspørsel etter i et fritt marked.
Velstand er ikke penger, velstand er det man kan kjøpe for penger. Penger kan man bare trykke opp – men gjør man det i større grad enn nødvendig slutter de å praktisk talt å være penger, og dette er noe politikere til alle tider har gjort. Men det som er verd å kjøpe for dem må skapes av kreative mennesker, og det er entreprenører som kobler de kreative til markedet, til etterspørrerne. Uten entreprenører går derfor økonomien i stå og velstanden strupes.
Så når Kolberg & co sier “Bare stikk!” til entreprenørene, så sier de til den viktigste gruppen innen verdiskapningen at det ikke er bruk for dem.
Vi i DLF synes at dette er ille. Vi vil si noe annet til entreprenørene. Vi vil si: ”Bare kom. Vi vet hvor viktige dere er, vi vet at dere er uunnværlige for et velstående samfunn, og vi vil gi dere full frihet til å drive verdiskapning som dere ønsker”.
Med en slik politikk vil det komme et vell av produktive, dyktige mennesker til Norge, og Norge vil bli det mest velstående landet i verden.
Velstand er nemlig intet annet enn resultat av produksjon, av verdiskapning, og dette forutsetter at det er mennesker som kan drive slik virksomhet.
Men vil ikke dette føre til at vanlige folks lønninger går ned? Nei, det som bestemmer lønningene er produktiviteten i samfunnet, og når den øker vil lønninger/kjørekraften går opp. Videre vil det være konkurranse om dyktige arbeidsfolk, og da vil entreprenørene by lønningene opp til det markedet kan bære.
Dersom en fagforening presser lønningene for sine medlemmer opp til over det punktet markedet kan bære vil det være en fordel for disse medlemmene i en kort periode, men det vil være til skade for de som pga de for høye lønningene ikke får jobb fordi de er stengt ute fra arbeidsmarkedet. En slik tilstand vil ikke kunne vare i det lange løp og det ender opp med stor arbeidsløshet (noe man kan se i alle land hvor man har forsøkt dette.)
Kun et helt fritt marked, inkludert et helt fritt arbeidsmarked, kan føre til at vi får en jevnt stigende velstand for alle
Så vi gjentar: Med DLF ved roret vil vi snu Kolberg & cos oppfordring 180 grader, vi vil si: bare kom!”
.
.
.
.
.
.