“Sitter du med forbrukslån eller kreditkortrent på langt over 20 prosent? Da har du noe å se frem til. EU er nemlig i ferd med forarbeidene til en lov som blant annet kan resultere i tak på renten!”

Dette leser vi i siste nummer av Sentralposten (Nr 4), et blad utgitt av LO.

Dette skjer altså samtidig med at ansvarlige økonomer advarer mot gjeldebyrden; alt for mange husholdninger har alt for stor gjeld.

Hvorfor er dette et dårlig forslag? Er det ikke bra at de som låner får en lavere gjeldebyrde?

I hovedsak er innvendingene mot forslaget som følger: Renten er et uttrykk for risiko, dvs. dersom du vil låne penger i en bank så vil den vurdere din kredittverdighet. Hvis kredittverdigheten er for dårlig vil du ikke få lån; hvis den er stor vil banken sette en høy rente; og hvis den er lav, hvis banken er rimelig sikker på at du vil betale lånet tilbake, vil renten være lavere.

Grunnen til at lånesøkere med en tvilsom kredittverdighet får høy rente har å gjøre med risiko, dvs. når sannsynligheten for at en låntager ikke vil klare å betale tilbake lånet vil banken kompensere for dette ved å ta høyere renter; for et stort antall låntagere skal da den økede renten dekke inn tapene ved de lånene som ikke blir betalt tilbake.

Dersom staten setter et tak på renten, vil de som kunne få et lån til en høyere rente, ikke få lån. Eller, banken vil for å kompensere, sette en høyere rente for de som er kredittverdige.

Et tak på lån vil altså enten føre til at enkelte som ønsker lån ikke får det, eller at all låntagere, dvs. de som er kredittverdige, vil måtte betale høyere rente.

Dessuten er det som sagt slik at gjeldsbyden i Europa er kolossal, det er ikke bare stater som har tatt opp store lån, også vanlig forbrukere har stor gjeld. En måte å begrense slik gjeld på er at prisen for kreditten, alts renten, er høy. Når staten nå skal pålegge bankene i visse tilfeller å sette renten ned, vil dette føre til at flere tar opp lån og til at gjeldsbyrden blir enda større.

Vi kan ikke se at dette er et godt forslag, tvert imot.

DLF er imot all statlig innblanding, også her. DLF er av den oppfatning at ting fungerer best og smidigst og mest mulig effektivt når alle involverte handler frivillig med det de selv eier.

Dette innebærer at renter på lån bør avtales mellom de som er involvert, dvs. mellom bank og låntager, og dersom en lånesøker ikke synes at betingelsene i en bank er gode så kan han gå til en konkurrerende bank.

Som praktisk talt alle andre forslag fra EU er også dette et meget dårlig forslag, og det vil være skadelig for alle: noen får dyrere lån, noen vil ikke få lån, og flere vil ta opp lån de ikke har god nok økonomi til å betale på en god måte. De som på kort sikt vil tjene på dette vil sannsynligvis ende opp med enda større gjeld.
.
.
.
.
.
.

http://www.aftenposten.no/okonomi/Vi-har-mer-gjeld-enn-noen-gang-7055759...