“Lager våre julegaver på sultelønn” er temaet i en rekke reportasjer i avisene i det siste, og de forteller at i en rekke fattige land er forholdene for de mange som har vanlige jobber i produksjonsbedrifter ganske dårlige: lønnen er lav, arbeidsforholdene er dårlige, arbeidstiden er lang, osv.

Hvordan kan man rette på dette? La oss først si hvordan man ikke bør gå frem: man bør ikke boikotte de firmaene som benytter disse fabrikkene, og man bør ikke kreve at statlige myndigheter griper inn og krever at lønningene skal opp. Slike tiltak vil bare føre til at disse ansatte vil kunne miste jobbene og da får de det enda dårligere, kanskje går de da over til å bedrive tigging, kanskje tyr de til prostitusjon, kanskje blir de kriminelle, kanskje vil de sulte.

Hvordan kan man da øke levestandarden i fattige land?

Man må huske på at levestandard, velstand, er et resultat av produktivitet, Jo mer produktive de som jobber i et land er, jo rikere blir landet/befolkningen. Og hva er det som gir øket produktivitet? Jo, det er akkumulering av kapital, både i form av alt fra maskiner og bygninger og fabrikker til en befolking som har relevante ferdigheter og kunnskaper. Dette gir velstand fordi man kan få utført mer med en traktor enn med en spade, og man kan få bygd bedre hus - og de blir bygd raskere - av faglærte snekkere og murere og elektrikere enn av ufaglærte amatører.

Veien til rikdom og velstand går derfor gjennom muligheten til å akkumulere kapital. Grunnen til at land er fattige, og til at lønninger er lave og arbeidsforhold er dårlige, er at det er lite akkumulert kapital i landet.

Det eneste som kan få øket levestandarden er derfor altså at det blir akkumulert kapital i landene – grunnen til at Vesten (foreløpig) er rikt og velstående er at det i noen hundre år har vært mulig å akkumulere kapital. (Dersom denne muligheten innskrenkes eller forsvinner vil landene igjen bli fattige.)

Hva er det da som kan sikre akkumulering av kapital? Jo, det er respekt for eiendomsretten. Dersom eiendomsretten er sikker, og dette inkluderer at den både er klart definert i praksis og at den håndhevdes effektivt av myndighetene, får man akkumulering av kapital, og man får økende velstand.

Eiendomsretten innebærer at den som eier noe skal kunne disponere det fullt og helt slik han ønsker, dog slik at han ikke krenker andres tilsvarende eiendomsrett. Dette innebærer at bla. følgende tiltak er krenkelser av eiendomsretten: beskatning, konsesjonsordninger, toll, statlige reguleringer av næringslivet, ekspropriasjon, statlige kvoteordninger, etc.

Det er kun én vei til velstand: respekt for eiendomsretten. Men velstand kommer ikke automatisk og den kommer ikke raskt, et land må muligens bruke flere generasjoner på å komme seg uta av fattigdommen. Men som sagt, dette er den eneste vei; dersom man forsøker en annen vei, dersom man forsøker å skape velstand ved statlige reguleringer og statlige påbud, ender man opp motsatt sted; da ender man opp med utbredt fattigdom.

Dersom man vil øke velstanden i nå fattige land (og dersom man vil bevare den i rike land) bør man arbeide for å styrke respekten for eiendomsretten, dvs. man bør arbeide for at staten skal gjøre minst mulig utover det å beskytte individers frihet.
.
.
.
.
.
.

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10055241