Det var ikke helt ufortjent at EU ble tildelt Nobels fredspris for 2012; et av formålene med å opprette EU var å hindre flere kriger i Europa. I samsvar med prinsippet om at “dersom varer krysser landegrensene vil soldater ikke gjøre det”, dvs. at frihandel hindrer krig, ble det opprettet et frihandelsområde i (de mest sentrale delene av) Europa. Dessverre ble dette ikke et ekte frihandelsområde; det var frihandel mellom de deltagende landene, men overfor andre land var det fortsatt tollmurer. EU er altså en tollunion.

Siden EU ble opprettet i 1957 har stadig flere europeiske land sluttet seg til, og nå er praktisk talt alle land i Europa medlemmer. (At EUs ledere har som formål å gjøre Europa om til en overnasjonal velferdsstat, noe som i betydelig grad vil legge stadig sterkere hindringer i veien for all produktiv virksomhet i Europa, skal vi la ligge.) Alle landene i EU har hele tiden ført en sosialdemokratisk politikk, og dens resultat viser seg i tilstanden som nå er i ferd med å inntreffe i alle EU-land, men tydeligst i Hellas: krise, arbeidsløshet, opptøyer, fremvoksende fascisme, økende fattigdom, håpløshet.

Men vårt hovedpoeng er protestene mot fredsprisen: mange protesterer mot det de kaller den “høyreorienterte” eller en “liberalistiske” politikken som nå føres i mange av landene i EU.

VG skrev i går følgende:

Barne- og likestillingsminister og SV-nestleder Inga Marte Thorkildsen deltar søndag ettermiddag i protesttoget mot den kontroversielle tildelingen av Nobels fredspris til EU.

- Jeg er her fordi jeg vil høre appellene og vil vise solidaritet med millioner i Europa som blir hardt rammet av EUs politikk. Det er veldig høyreorientert kutt-politikk som bidrar til å øke motsetninger som kan destabilisere deler av Europa, sier hun til VG Nett.

- Dette er en farlig vei, og vi håper at EUs statssjefer velger en annen kurs fremover.

Hvis EU virkelig hadde lagt om til en høyreorientert eller liberalistisk politikk ville vi ha sett skattelettelser, dereguleringer, avbyråkratisering, privatiseringer, øket frihandel (også med land utenfor EU), samt reduksjoner i offentlige utgifter, etc.

Men det er ikke dette vi ser. Det vi ser er kun kutt i offentlige utgifter. Alle de andre elementene, elementer som altså ville ha vist at det ble ført en “høyreorientert“ poltikk, er halt fraværende.

Så hva slags politikk er det som føres da?

Den politikken som da fortsatt føres i EU, og som ikke løser de stadig mer plagsomme tingene som skjer, er en vanlig sosialdemokratisk politikk - bortsett fra på ett punkt.

Det vi ser i landene i EU er hvordan en sosialdemokratisk politikk ser ut når pengene tar slutt. Det vi ser er hvordan en sosialdemokratisk politikk ser ut når offentlige inntekter fra skatter, fra avgifter og fra låneopptak ikke lenger er tilstrekkelig til å finansiere valgløftene, dvs. offentlige velferdsgoder.

Så det er altså ikke en høyreorientert politikk som plutselig føres av de sosialdemokratiske partiene som styrer landene i EU, det som skjer er at kassen er tom, og da må utgiftene ned. Dessverre er det ingen sosialdemokrater som forstår hva som må til for å få veksten i gang igjen - skattelettelser, dereguleringer, avbyråkratisering, privatiseringer, øket frihandel – og derfor vil problemene bare øke fremover, dessverre.

Så hva er da gårsdagens demonstranter egentlig demonstrerer mot? Det de demonstrerer mot er sin egen politikk, det de demonstrerer mot er den politikken de står for og som de, altså sosialdemokrater, må føre, når kassen er tom.

.
.
.
.
.
.
.
.

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/eu/artikkel.php?artid=10063888