Demonstrasjonen som MIFF- Med Israel for fred – arrangerte i Oslo sist lørdag skjedde uten at den ble utsatt for voldelige angrep, dette i motsetning til en tilsvarende demonstrasjon for fire år siden. Da opplevde Oslo er Midt-Østen i miniatyr: fredelige Israel-venner var samlet for å vise støtte til Israel, mens voldelige palestinavenner angrep dem og andre utvalgte mål - som f.eks. frimurernes bygning i Oslo, og det endte med at politiet måtte bruke tåregass for å spre palestinavennene.
Men denne gangen gikk alt fredelig for seg, antagelig fordi politiet hadde forberedt seg godt og sørget for at palestinavennene, som inneholdt både ekstremt religiøse muslimer og ateister fra gruppen Internasjonale sosialister, ikke kom i nærheten av Israel-vennene.
Det er også andre grunner til at MIFFs demonstrasjon denne gangen var så vellykket. Ikke bare at politiet hadde forberedt seg, men også at pressens dekning i de siste ukene har vært noe mindre ensidig enn den har vært tidligere: man kunne faktisk flere steder leste at grunnen til at Israel gikk til aksjon mot Gaza var at fra dette området, som styres av terroristgruppen Hamas, som som kjent har som mål å utslette Israel, blir det hver eneste dag skutt ut innpå fem raketter rettet inn mot Israel. Videre hadde ledende politikere, fra Norges utenriksministre Espen Barth Eide til USAs president Obama, klart har gitt uttrykk for støtte til Israel ved å fastslå at Israel har rett til å forsvare seg.
Det striden handler om er at det vestlig orienterte demokratiet Israel blir angrepet fra det som i praksis er et totalitært regime som ønsker å fjerne Israel og i stedet etablere et sharia-diktatur. Det er enkelt å velge side; tilhengere av frihet og sivilisasjon velger å støtte Israel, de som er sterke motstandere av individuell frihet velger å støtte Hamas.
Anti-Israel-siden har i forkant av demonstrasjonen vært aktiv på en rekke fora, også på Internett, og det de har skrevet viser at denne gruppen ikke står langt unna den antisemittisme som nasjonalsosialismen (nazismen) sto for før og under annen verdenskrig. Også dette bare bekrefter at gammeldags jødehat er en viktig årsak til mostanden mot Israels rett til å forsvare seg; det er altså ikke motsatt: det er ikke slik at Israels politikk gir opphav til jødehat, det er jødehatet som gir opphav til Israel-motstand.
Men det er mer: etter demonstrasjonen fortalte politiet til deltagerne at de, når de gikk hjem, ikke burde vise at de hadde vært på pro-Isreal-demonstrasjon ved å vise flagg, etc. Ja, politiet ba deltagerne om å ikke vise at de støttet Israel, dette fordi man da kunne bli overfalt på hjemveien.
Så i Oslo i dag er det altså stor risiko for å bli overfalt dersom man viser støtte til et demokrati som forsvarer seg mot et angripende diktatur, åpenbart fordi det i Oslos gater finne voldelige tilhenger av den angripende siden.
Dette er virkelig ille. Det er politiets oppgave å sørge for at alle kan gå fredelig omkring, og dersom det er mulighet for systematisk vold, noe dette må være, er det politiets oppgave å sørge for at slik vold ikke skjer ved at de tar voldsmennene.
Nå er dette også er budsjettspørsmål og et prioriteringsspørsmål, og vi kan ikke si annet enn at de andre partiene, de som er ansvarlige for bevilgninger og fordeling av oppgaver til politiet, etter vårt syn utfører denne oppgaven helt feil.
Hadde vi i DLF hatt innflytelse ville vi ha sørget for at de var få voldsmenn som kunne vandre fritt omkring i Norge, og antallet ville også ha vært raskt synkende mot null.
Men tilbake til hovedsaken: vi er tilfreds med at fremmøtet på demonstrasjonen var så stort, med at politiet var forberedt, og med at demonstrasjonen gikk fredelig for seg. Vi er også glade for at pressen i forkant av demonstrasjonen var noe mindre ensidig enn den vanligvis har vært de siste årene.