Krigen i Midt-Østen
Krigen i Midt-Østen mellom Israel og (noen av) Israels naboer har igjen blusset opp. Egentlig har denne krigen pågått kontinuerlig siden 1948, da Israel ble opprettet, men det har vært perioder hvor krigshandlingene har vært få og sporadiske, og det har vært perioder med full militær krig.
Det som utløste den siste ukes eskalering kan ha vært Israels likvidering av Hamas’ militære leder for en uke siden, eller det kan ha vært at Israel nå har fått nok av de tre til fem raketter som rammer Israel hver enste dag og som blir skutt fra Gaza.
Krigen skjer fordi den arabiske/muslimske siden ikke vil godta at Israel eksisterer, de mener at et område som har vært muslimsk skal forbli muslimsk. Å gi avkall på et område som har vært muslimsk er fullstendig uakseptabelt for ekstreme islamister; dette er en parallell til at det i islam er dødsstraff for frafall fra islam. Hamas, som er den klart sterkeste politisk kraft på Gaza, har som en klar forutsetning for sin eksistens at Israel skal fjernes. Israel derimot vil bare leve innenfor sikre grenser, og for noen år siden trakk de seg ut av Gaza i håp om at dette ville føre til at angrepene fra dette området ville opphøre. Men det gjorde det ikke, som sagt skytes det flere raketter mot Israel fra dette området hver eneste dag.
Ja, man kan si at det var et flyktningproblem, men de arabere/palestinere som flyktet i 1948 – altså for 64 år siden - kan ikke regne med å vende tilbake; de får bli der hvor de nå er (i område som MSM omtaler som flyktningeleire, men som egentlig er byer med stort sett vanlige boliger i boligblokker e.l.) eller flytte til andre områder hvor de er velkomne.
Avisene forteller om grusomme ting som skjer på Gaza, og dette er utvilsomt korrekt. Det fortelles at sivile og barn blir rammet. Men dette skjer fordi Hamas har plassert sine rakettutskytningsramper i nærheten av sivile. Selv om sivile blir rammet har da Israel all rett til å forsøke å slå ut disse utskytningsrampene med raketter. Hvis ingen raketter var blitt skutt mot Israel fra Gaza ville disse forferdelige tingene ikke ha skjedd.
Som i alle kriger i moderne tid er det alltid to ideologier som står mot hverandre. I dette tilfellet er ideologiene den vestlige demokratiske modellen, som Israel representerer, og militant islam, som Hamas & co representerer. Alternativene er altså om det område hvor Israel nå ligger skal forbli et vestlig orientert demokrati, eller om området skal styres i samsvar med sharia. Det burde da være enkelt for de som er tilhengere av demokrati, rettsstat, likestilling mellom mann og kvinne, homofiles rettigheter, religionsfrihet, ytringsfrihet, etc. å støtte Israel.
Vi har vanskelig for å se at et kompromiss, en forhandlingsløsning, er mulig mellom de stridende parter. Ja, det er fred mellom Israel og Jordan, og det ble inngått en fredsavtale mellom Israel og Egypt, men disse landene ble da styrt av regimer som ikke var islamistiske. Men det skjer endringer i den arabiske verden, f.eks. er det regime som inngikk fredsavtalen på vegne av Egypt nå styrtet og erstattet av et nytt regime som ideologisk sett står nær Hamas. Dette gjør en fredelig løsning enda vanskeligere.
Videre er det slik at Iran står bak enkelte av de gruppene som kriger mot Israel, og mange land, også enkelte land i dette området, frykter at Iran skal bli for sterkt. Enkelte muslimske land vil derfor, mer eller mindre i det skjulte, støtte Israel.
Dette er en komplisert problemstilling, og vi frykter at krigen vil fortsette slik den har gjort det siden 1948, altså i 64 år, uten at det kommer en fredelig løsning. Det som kan gi en fredelig løsning er en klar militær seier til en av sidene, men dette er noe ingen av partene har styrke til å klare å gjennomføre.
Så vi må dessverre regne med at denne krigen vil fortsette som den har gjort i overskuelig fremtid, og som i alle kriger er det sivile som lider mest.
.
.
.
.
.
.
http://frontpagemag.com/2012/davidhornik/report-from-the-rocket-zone/
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/midtosten/artikkel.php?artid=10063486