En grusom sak
Et stivbent offentlig regelverk har ført til at en ung mann har tapt store verdier fordi hans bolig er, som en avis sa det, “blitt verdiløs over natten”.
Vi siterer:
Thor-Sindres bolig ble verdiløs over natta. Tre år etter at han kjøpte leiligheten, sier kommunen at den ikke er godkjent som bolig, og truer med tvangsmulkt.
I 23 år har to leiligheter blitt solgt i det åpne markedet. Plutselig fant Bodø kommune ut at Thor-Sindre … ikke har lov til å bruke sin til bolig, skriver Avisa Nordland.
Den fortvilte 24-åringen fra Bodø blar i en stor bunke papirer. Leiligheten hans i Ivar Lunds vei ble verdiløs over natta. Dersom han igjen skal få bruke den til bolig, mener Bodø kommune at han må bruke flere hundre tusen kroner på prosjektering til en byggesøknad, samt utbedringer av leiligheten slik at den tilfredsstiller nåtidens branntekniske standard.
I tillegg truer de med tvangsmulkt på 30.000 kroner dersom han ikke retter seg etter påleggene.
– Leiligheten er i null nå. Derfor får jeg heller ikke lån i banken til utbedringer. Jeg er i praksis konkurs, sier han. …
Dette er helt forferdelig; man har investert store penger og muligens mye arbeid i en bolig, og så er regelverket så komplisert at ingen i en lang periode vet hva som gjelder, og så finner myndighetene plutselig ut at eiendommen brukes på en måte som er i strid med regelverket, og da er det ingen bønn: eiendommen kan ikke lenger brukes (til den bruken som før dette ble oppdaget var vanlig) før den er oppgradert ….
De som eier dette kan da tape stor penger; de har investert under visse forutsetninger og så viser det seg at disse forutsetningene ikke lenger er oppfylt.
Vi synes dette er forferdelig ille, men slike tilfeller er i dagens system uunngåelige; dette fordi regelverket er så komplisert at det alt for ofte er slik at bare de aller beste ekspertene har oversikt.
DLF er imot alle slike regler. Vi er tilhengere av eiendomsretten. Vi mener altså at den som eier noe skal ha full rett til å bestemme hva det han eier skal brukes til. Om et hus skal brukes til bolig eller noe annet er da opp til eieren, og det offentlige har ikke noe med hva en eiendom brukes til.
I et system som respekterer eiendomsretten vil det da ikke være noe krav om at myndighetene skal godkjenne bruksendring, at rom som skal benyttes til bolig skal oppfylle visse krav, etc., etc.
I slike tilfeller vil ikke offentlige reguleringer føre til at en eiendom eller en investering plutselig minker - eller øker - i verdi. Vi vil som sagt at eiendomsretten skal gjelde og at ingen myndigheter skal han noen rett til å regulere eller ekspropriere eller på andre måter legge restriksjoner på hvordan en eier benytter sin eiendom.
Vi nevnte innledningsvis at vi er imot “et stivbent offentlig regelverk” – betyr dette at vi er for offentlige regler som ikke er stivbente?
Vi er tilhenger av eiendomsretten, og er imot alle begrensinger på den. Vi er imot alle former for offentlige begrensinger på eiendomsretten: vi er imot konsesjonsordninger, vi er imot all ekspropriasjon, vi er imot reguleringer (at myndighetene bestemmer at utnyttelsesgraden skal være slik og slik, at viss områder kun skal benyttes til bolig), etc.
Vi er for eiendomsretten, vi mener at eieren skal bestemme og at det offentliges oppgave kun er å beskytte eiendomsretten.
Men hva da med slike ting som brannsikkerhet – ofte er rom ikke tillat brukt som bolig pga. brannfare? DLFs syn er at heller ikke her har det offentlige noen rolle, slike saker må avgjøres mellom eieren og hans forsikringsselskap.
Vi føler med han som nå mister store penger pga det offentligere regelverket, men slike tilfeller er det mange av i et system hvor eiendomsretten står svakt eller er ikke-eksiterende.
.
.
.
.
.
.