Frihet er retten for individer til å styre sin kropp, sin eiendom, og sin inntekt; du er fri dersom du har full råderett over disse områdene. Retten til å bestemme over egen kropp inkluderer en gravid kvinnes rett til å få utført en abort dersom hun ønsker det.

Det å ta et slikt skritt, dvs. å velge å få utført en abort, er et vanskelig valg. Vi kan forstå at enkelte av etiske grunner ikke vil ta en abort, og vi forstår at enkelte leger og sykepleiere ikke vil være med å utføre et abortinngrep; og dette har de all rett til, også disse har rett til frihet og dersom de ikke vil være med å utføre et abortinngrep så er det galt å tvinge dem til å være med.

Men også her skaper det offentlige helsevesenet problemer. Leger og sykepleiere kan reservere seg mot å delta i å utføre et abortinngrep, men gjelder det samme prinsippet for fastlegen? Dersom en av hans pasienter blir gravid og hun ønsker en abort - skal denne reservasjonsretten også omfatte ham? Skal en fastlege ha rett til å nekte å henvise sine en av sine pasienter videre dersom hun ønsker å få utført en abort?

En kommentator omtaler denne selvmotsigelsen i Aftenposten i går: “Enkelte fastleger ønsker ikke å henvise kvinner til abort. Er det et overgrep mot pasientene? Helsedepartementet vil tvinge fastlegene. Er det en trussel mot demokratiet?”

Innenfor dagens rammer er dette problemet uløselig. Her er det motstridende hensyn som ikke kan forenes; kvinnen vil ha en abort, men legen vil ikke henvise henne. (Ja, pasienten kan skifte fastlege, men det er begrensinger på dette, og det kan ta tid.)

La oss også han nevnt at den konservative tenketanken Civita har kommet med sitt bidrag til denne saken, og Aftenpostens kommentator omtaler dette slik:

Leger som setter sin moralske integritet over plikten til å hjelpe, bør altså ikke være fastleger. Er denne begrensningen en trussel mot demokratiet?

Det spørsmålet reiser tankesmiene Civita og Skaperkraft, som i går avholdt seminar om reservasjonsretten. Civita har utarbeidet et grundig notat om regler og om praksis, og konkluderer med at reservasjonsretten må gjelde også for fastleger. I disse spørsmålene kolliderer intensjoner, regler og praksis rett som det er. Intensjonen har nok vært at reservasjonsretten ikke omfatter fastlegene, men praksis har vært en annen. Dersom andre leger i kommunen kan tilby hjelpen pasienten trenger, har praksis vært at også fastleger har fått reservere seg.

Civita mener altså at også fastleger må kunne reservere seg, dvs. dersom en gravid kvinne kommer til sin fastlege og han har reservert seg så mener Civita åpenbart at det er riktig at hun ikke skal bli henvist videre. Vi kan ikke si annet enn at dette må være et overgrep mot pasienten. Dette innebærer at innenfor dagens system er det ingen løsning på dette problemet. Da burde man forstå at problemet er i finne i dagens system.

Dagens system må derfor endres for at to viktige krav begge skal bli oppfylt: at leger skal kunne følge sin overbevisning, og at kvinner som ønsker det skal få utført abort. Det man da må ha er et system hvor man, dersom man ikke får den behandling man ønsker hos én lege, uten videre skal kunne skifte til en annen lege. Man bør følge dette prinsippet helt og fullt, og dette innebærer at helsetilbudet må være helt uten statlig innblanding.

Dersom en fastlege skal kunne reservere seg betyr dette at en kvinne som ønsker abort i verste fall ikke vil få det, og dette kan være meget skadelig for henne og sannsynligvis også meget uheldig for det uønskede barnet.

Dersom en gravid kvinne da ønsker en abort og hennes vanlige lege ikke er villig til å hjelpe henne, dersom han ikke en gang er villig til å sende henne til en lege som er villig til å hjelpe, så bør hun kunne skifte umiddelbart, uten å gå igjennom et offentlig byråkrati for å få gjort dette.

Den eneste løsningen på dette problemet er da fjerne all statlig tvangsinnblanding i helsevesenet, dvs. å privatisere helsevesenet fullt ut. Dette ligger nok langt frem i tid, dessverre, men vi håper i hvert fall at ingen som ønsker i dag en abort vil bli stoppet av fastleger som med basis i en eventuell reservasjonsrett nekter å sende kvinnen videre.

Kun en full privatisering er forenlig med prinsippet om full individuell frihet, og med prinsippet om at hverken leger eller pasienter skal tvinges til å gjøre noe som er i strid med deres ønsker og preferanser.

.
.
.
.

http://www.aftenposten.no/meninger/Fastlege-med-begrensninger-7013036.html