Vi har hentet dagens overskrift fra Dagbladet, og det handler om statsbudsjettet – Dagbladet spør hva DU vil at finansministeren/staten skal betale for deg.

I dag legger regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for neste år, og det inneholder et meget stort antall forslag om hva staten skal bruke penger på, og hvordan den skal skaffe inntektene.

(Prosessen frem til vedtatt budsjett består i at det debatteres i Stortinget om endringer i noen få promille av noen av postene på budsjettet. )

Inntektene er skatter på alt borgerne tjener og avgifter på alt de kjøper. Utgiftene er til helsetilbud, skoletilbud, veier, infrastruktur, forskning, miljø, trygder, pensjoner, etc. etc.

Man kan forvente at regjeringen vil bruke pengene slik at den støtter mest de tiltak den liker best, og bruker mindre på tiltak den ikke setter fullt så høyt.

Det er alltid slik når man bruker penger at man prioriterer mellom alternativer: skal f.eks. regjeringen bruke mer penger til veier på Østlandet eller til veier på Vestlandet, skal den bruke penger på klimatiltak eller på bedre motorveier, skal den redusere avgiftene på flyreiser eller skal den redusere avgiftene på tobakk og alkohol (å redusere avgifter er i dagens terminologi å bruke penger), skal den styrke eldreomsorgen eller skal den styrke kriminalomsorgen, osv.

De prioriteringer som ligger i budsjettet er uttrykk for hva regjeringen, og det byråkratiet den hviler på, mener er viktigst.
Pengebruk er alltid uttrykk for verdier, den er uttrykk for verdiene til de som bruker pengene.

Og når budsjettforslaget blir offentliggjort vil noe juble mens andre vil bli mindre happy, avhengig av om deres ønsker kommer til uttrykk i budsjettforslaget eller ikke.

Regjeringen er mest opptatt av gjenvalg og bruker penger slik at den styrker denne muligheten. Byråkratiet er svært opptatt av at byråkratiet skal leve og blomstre, og bruker penger med dette formål for øye.

Men hva med innbyggerne da? De to aktørene nevnt over vil nok til en viss grad ta hensyn til innbyggere og deres ve og vel, men ikke som første prioritet.

Hvis vi derimot hadde hatt en samfunnsorganisering som var slik at innbyggerne selv fikk beholde sine penger ville hver enkelt kunne prioritere slik han eller hun ville det selv.

Hver enkelt kunne da brukt sine egne penger på pensjonsforskning og helseforsikring, og fått den slik som de ønsket og slik at de var uavhengige av politikerens innfall, behov for å sikre gjenvalg ved å appellere til utvalgte pressgrupper, og hestehandler. Man kan da kjøpe skoleplass til sine barn og få et tilbud som passer det barn man kjøper en plass til, man kan betale for den infrastruktur i den grad man har behov for å bruke den, osv.

Videre kan man bruke akkurat så mye man vil av egne penger til u-hjelp, til distriktsutbygging, til matvaresubsidier, til klimatiltak, osv.

Hadde man et slikt system ville man kunnet prioritere sine penger akkurat slik man vil, og man ville sett hva hver ting kostet (ingen ting ville ha blitt tilbudt såkalt gratis eller svært subsidiert fra det offentlige), og man ville kunnet prioritere på en helt annen måte enn man kan når man som i dag må betale ca 75 % av det man tjener til det offentlige (og det er omtrent denne andelen en person med en vanlig inntekt og et vanlig forbruksmønster betaler i samlede skatter og avgifter til det offentlige).

Dagens ordning med fellesløsninger hvor man betaler en klump penger til det offentlige, og så skal politikerne dele ut goder, er ineffektiv, sløsete, urettferdig og umoralsk.

Dessuten skaper den skjevheter i den forstand at alle vil at det skal brukes mer penger på de områdene man selv favoriserer. Dette betyr at områder som representeres av folk med politiske forbindelser kommer bedre ut enn de burde.

Så Dagbladets spørsmål er godt, men det som burde ha vært svaret er følgende: “behold dine penger og betal selv for det du vil ha, og for det du synes er viktig. Du vil da komme langt bedre ut enn i dagens system fordi du betaler bare for det du vil ha”.

Dette vil ikke bare være rettferdig, men det ville også være langt mindre sløsete enn dagens system i og med at man slipper å betale for det store byråkratiet som i dag foretar de prioriteringer som automatisk vil inngå i hver enkelts vurdering når han bruker sine egne penger.

.
.
.
.
.

http://www.dagbladet.no/2012/10/06/nyheter/innenriks/statsbudsjett_2013/...

http://www.dagbladet.no/2012/10/08/nyheter/statsbudsjett_2013/innenriks/...