I 2014 er det som kjent 200 år siden Norge fikk en egen grunnlov, og den var en meget god grunnlov, faktisk en av de beste historien har sett. (VI har kommentert dette tidligere og vil ikke komme inn på dette her annet enn å si at omkring 1814 sto individualistiske og frihetlige ideer sterkt, og grunnloven ble preget av dette.)

Grunnen til at vi skriver om dette i dag er at det i forbindelse med jubileet er på trappene en rekke forslag som vil endre den slik at den blir brakt mer i pakt med dagens dominerende holdninger. Disse ideene befinner seg som kjent på den motsatte side av det politiske spektrum i forhold til de ideer som preget den opprinnelige grunnloven, og dersom alle de foreslåtte endringer komme inn i grunnloven vil grunnloven bli langt dårligere enn den fortsatt er.

Dagsavisen lister i dag opp en rekke forslag, og vi vil kort kommentere dem.

Rekordmange grunnlovsforslag

17. mai 2014 er det 200 år siden Grunnloven ble vedtatt av riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Jubileet skal feire Grunnloven som Norges viktigste politiske dokument: Frigjørende, samlende og retningsgivende for Norge som nasjon og folkestyre.

«Kongeriket Norges Grunnlov» er Norges konstitusjon. Grunnloven er den høyeste rettskilden i Norge. Andre bestemmelser som kommer i strid med den, må vike. Grunnloven inneholder bestemmelser om statsformen, om menneskerettigheter, om den lovgivende makt (Stortinget), den utøvende makt (regjeringen) og den dømmende makt (domstolene).

Grunnloven ble godkjent av Riksforsamlingen på Eidsvoll i Eidsvollsbygningen den 16. mai 1814, og et underskrevet eksemplar ble overrakt kong Christian Frederik dagen etter, og Grunnloven ble datert den 17. mai. Datoen fikk i løpet av 1800-tallet status som Norges nasjonaldag.

Med det historiske 200-årsjubileet for Grunnloven som bakteppe, pågår det en oppdatering og modernisering av Norges viktigste lov. …

Innføring av 16 års stemmerett (SV, Ap og V står bak)

DLF: Stemmeretten bør være som i dag. Unge mennesker har liten livserfaring og er lett påvirkelige, og stemmerettsalder bør derfor følge myndighetsalder.

Innføring av republikk (SV og Ap)

DLF: Vi støtter dette.

Forbud mot atomvåpen i Norge (SV)

DLF: Grunnloven er ikke stedet å legge begrensninger på militær strategi.

At Stortinget starter tidligere i ikke-valgår (Ap og SV)

DLF: Stortinget bør være opptatt av færre saker, langt mer bør overlates til den enkelte. Stortinget bør derfor ha sjeldnere møter.

Fjerne regjeringens rett til å sende norske soldater til utlandet uten stortingsvedtak (SV)

DLF er imot. Slike tiltak kan være avhengige av rask behandling, og slikt bør overlates til regjeringen.

Endelig skille stat-kirke (SV)

DLF er for.

Kommunalt selvstyre (Frp)

DLF mener at alle endringer i grunnloven bør øke det enkelte individs frihet; det vil være feil sted å ta inn i grunnloven noe om kommuners oppgaver, styringsstruktur, etc.

Jordvern (KrF, Sp og SV)

Dette er en ytterligere svekkelse av den private eiendomsrett, og DLF, som vil styrke den private eiendomsretten, er imot.

Norges Bank er landets sentralbank (Sp, Ap, SV, H, Frp, KrF og V)

DLF er imot. Vi vil ha et fritt og uavhengig bankvesen, dette primært fordi det er i samsvar med prinsippet om individuell frihet, men også for at vi skal kunne ha en stabil og pålitelig valuta. Sentralbanker er myndighetenes instrument for å manipulere pengeverdien med kortsiktig politisk vinning som formål. Alt dette er skadelig.

Kroner og øre som norsk myntenhet (Sp og SV)

DLF mener at borgerne skal kunne benytte de valutaer de måtte ønske. DLF mener at det er galt at staten skal bestemme at borgerne skal benytte en bestemt valuta hvis de foretrekker en annen.

Så, som man kan se står det mange partier bak disse forslagene, og vi frykter at mange av dem vil bli tatt inn i grunnloven.

Grunnloven av 2014 vil derfor antagelig bli et dokument som ytterligere befester grunnlaget for en velferdsstaten, mao. for en modell som ikke er bærekraftig. Grunnloven av 1814, derimot, en grunnlov som DLF i langt større grad vil slutte opp om, la grunnlaget for et fritt samfunn. Dessverre har ikke oppslutningen om frihetlige ideer vært sterk nok i årene som er gått siden da til at grunnloven av 1814 kunne overholdes fullt og helt; den er dels blitt brutt, og dels i stor grad er den blitt endret, men en ny grunnlov med mange av de skadelige endringsforslagene som er listet opp over vil bare være enda et eksempel på at det ikke går så bra med utviklingen; hverken politikere eller folk flest ser ut til å være skremt av det som nå skjer i Hellas og Spania (kriminalitet, arbeidsløshet, synkende velstand, økende fattigdom, etc.); det som skjer i disse landene viser hvordan det må gå når man har en velferdsstat. Og det en ny grunnlov av 2014 vil innebære er at velferdsstaten også blir sementert i grunnloven.
.
.
.
.
.
.

.
.
.

http://www.dagsavisen.no/samfunn/rekordmange-grunnlovsforslag/