Endringer i mandatfordelingen

Dagens valglov innebærer at mandatfordelingen mellom fylkene ved stortingsvalg skal endres ved annethvert valg, dette for at antall mandater fra et fylke skal gjenspeile endringen i befolkningen i fylkene. Dersom befolkningen øker skal fylket få flere mandater på Stortinget, dersom befolkningen synker skal antall mandater reduseres. Ved neste års valg vil derfor fire fylker få ett eller to mandater fler, mens fem fylker får ett mandat mindre.

Oslo vil i periodene 2013-2017 og 2017-2221 ha to mandater flere enn det har i dag, mens Akershus, Rogaland og Hordaland vil ha ett mandat mere. De fylkene som mister et mandat er Hedmark, Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Troms. Dette altså fordi befolkingen nå er enda mer konsentrert i de fylkene som har fått økning i antall mandater.

Dette virker ikke urimelig så langt, men hvis vi ser på antall innbyggere bak hvert mandat blir bildet annerledes: Bak hver representant fra fylkene omkring Oslo er der ca 30 000 innbyggere pr mandat, mens for Finnmark er det bare ca 14 000 innbyggere bak hvert mandat. (Alle de andre fylkene har fra ca 26 000 til ca 33 000 innbyggere bak hvert mandat.)

Dette innebærer at stemmen til en velger fra Finnmark teller mer enn dobbelt så mye som stemmen fra en velger fra Oslo eller Østfold eller Vestfold.

DLF synes at dette er helt urimelig. DLFs syn er at hver stemme skal telle like mye, og dette uansett om en velger bor i Finnmark eller i Oslo.

DLF vil derfor ha en valgordning som innebærer at hele landet ved valg til Stortinget er én valgkrets. Dette er riktig ikke bare fordi da vil hver avgitte stemme telle akkurat like mye, det er også riktig fordi det nasjonalforsamlingen skal gjøre er jo å styre hele landet.

Alle demokratiske land av en viss utstrekning har en valgordning som innebærer at stemmer fra folk i distriktene teller mer enn stemmer fra folk i sentrale strøk. Men vi kan ikke helt se at det finnes gode argumenter for en slik ordning; vi mener at prinsippet “én mann (eller kvinne), én stemme” innebærer at hver stemme bør telle likt uavhengig av bosted.

Dersom de partier som stiller til valg ønsker en geografisk fordeling mellom sine representanter så kan de avgjøre dette i sin nominasjonsprosess.

Etter vårt syn er dette – hele landet er en valgkrets - den eneste rettferdige valgordning for valg til en nasjonalforsamling.