Privat dødsstraff?
Norge har som kjent svært milde straffer for alle kriminelle og lovbrytere, unntatt for de som forsøker å beholde egne penger i strid med loven, eller de som tar med seg noe godt drikke over grensen i strid med loven, dvs. for skattesnytere og spritsmuglere.
Dette betyr i praksis at et stort antall farlige mennesker går løse, og stort sett uhindret får anledning til å tyrannisere sine omgivelser, dels fordi de blir idømt milde straffer eller dels fordi deres ofre ikke ser noe poeng i å anmelde dem i og med at dersom de blir dømt så blir de idømt milde straffer.
Noen ganger ser de som utsettes for disse kriminelles voldelige adferd ingen annen måte å redde seg selv på enn å ta igjen, og da i blant på ekstreme måter.
Det er dette som er bakgrunnen for en sak som har vært omtalt i avisene i det siste (vi siterer fra Nettavisen, og vi tar utgangpunkt i at det som står der er korrekt):
“- Jeg så ingen andre utveier enn å drepe ham” forteller en ung kvinne til Nettavisen
Videre: May L.. sier hun ble misbrukt og kontrollert av Hans Rickard Strømner før hun drepte ham med øks.
- Det verste av alt var å føle seg fanget. Jeg følte meg undertrykket og innelåst i et lite bur. Etter å ha blitt banket flere ganger begynte jeg å tenke at det var meg det var noe galt med. Jeg hadde ikke selvtillit og følte meg dyttet opp i et hjørne. Alt jeg sa og gjorde var feil.
Mandag fortalte den drapstiltalte 22-åringen May L … hvordan hun og venninnen drepte hennes kjæreste sommeren 2011. May L… ,som har jobbet som skogsarbeider, drepte Hans Rickard Strømner med øks.
- Han slo meg, sparket meg, truet meg og brukte ved en anledning belte (...) Han holdt aldri på mindre enn en time av gangen, sa den tiltalte kvinnen i retten.
Strømner og May L … møtte hverandre første gang i 2006. De var kjærester i en kort periode. Flere år senere møttes de igjen og ble kjærester og samboere. May L …. fortalte tingretten at overgrepene begynte kort tid etter at de flyttet sammen i forbindelse med en krangel.
... Han hadde kniv i hånda og løp mot meg. Det eneste jeg tenkte var å komme meg ut. Jeg trodde jeg skulle dø.
Denne og flere lignende hendelser fortalte hun om i retten. Ved flere anledninger brøt hun sammen og gråt mens hun forklarte seg. …
- Det verste av alt var å føle seg fanget. Jeg følte meg undertrykket og innelåst i et lite bur. Etter å ha blitt banket flere ganger begynte jeg å tenke at det var meg det var noe galt med. Jeg hadde ikke selvtillit og følte meg dyttet opp i et hjørne. Alt jeg sa og gjorde var feil, svarte hun. …
Etter den grufulle forklaringen om hvordan hun og venninnen hadde drept, partert og dumpet Hans Richard Strømner, spurte aktor Bjørn Kristiansen om hun drepte Strømner også for at han ikke skulle være voldelig mot andre kvinner i fremtiden.
- Ja, det kunne jeg ha sagt, men jeg drepte han hovedsakelig i frykt for mitt liv. Jeg så ingen andre utveier enn å drepe ham (...) Jeg følte at jeg var en i rekka. Jeg drepte ham for at jeg skulle få livet tilbake, sier 22-åringen.
Hun forklarte aktor at hun valgte øks som drapsvåpen for å være sikker på at hun skulle klare å drepe …
Denne kvinnen burde tidlig i forholdet ha anmeldt voldsmannen til politiet, og han burde ha blitt dømt til å sitte lenge inne. Dette skjedde ikke av grunner som vi har nevnt. Når dette ikke skjer så vil alternative metoder dukke opp, og i dette tilfelle ble voldsmannen drept. Dette er ille, men i blant blir resultatet slik når rettsapparatet ikke fungerer.
Vi vil presisere at vi absolutt ikke støtter privat dødsstraff, som dette i realiteten er, eller selvtekt av noe slag, vi vil absolutt stå fast på at på at alle bør følge de gjeldende lovene. Men man bør arbeide politisk for å endre/fjerne de lovene man er uenige i. De lovene man har er alltid de som folk flest synes man bør ha. Grunnen til at man har så milde straffer er at befolkningen som helhet setter etiske idealer som altruisme, selvoppofrelse og tilgivelse høyt.
Vi i DLF derimot betrakter disse etiske dydene som skadelige og ødeleggende; vi er for de motsatte verdiene rasjonell egoisme og rettferdighet. Og det er kun når dyder som disse har stor oppslutning at man kan få et rettsapparat som på en effektiv måte tar seg av de som begår reell kriminalitet.
.
.
.
.
.