Strengere straffer
Etter at dommen mot 22.juli-terroristen innebar at han fikk fire måneders fengsel for hvert liv han tok, og etter at han muligens kan slippe ut om 12 -15 år, har flere personer, også enkelte medlemmer av andre partier, begynt å lufte tanken om at vi bør ha strengere straffer i Norge.
Før vi går videre vil vi sitere noe fra Elin Ørjaseters blogg om akkurat dette tema, og vi slutter oss helt til mesteparten av det som kommer til uttrykk:
Det eneste Anders Behring Breivik ville, var å endre Norge. Det vil han fortsatt. Det viktigste i straffebehandlingen av Breivik er derfor å frata ham datamaskinen og nekte ham mulighet til studier og brevskriving. …
… Breivik må knebles for å vise at politisk motiverte drap er å melde seg ut av samfunnet. Han må nektes å skrive og lese om det han brenner for.
Vil et slikt skrive- og leseforbud være mulig innenfor vår gjeldende rettspleie? Eller vil tradisjonen om “rehabilitering” sørge for at han får brevveksle med likesinnede, studere statsvitenskap og spre nye kompendier til verden? …
“Han skal ikke få gjøre det ofrene aldri fikk gjort”, sa Trine E. Aamodt, moren til Diderik Aamodt Olsen (19) som mistet livet på Utøya. “Han skal aldri få gifte seg, få barn, ta fredagspils med kollegaer eller dra på ferier.”
Hun minner oss om det grunnleggende begrepet rettferdighet. Både fengsel og forvaringsstraff har tre begrunnelser i Norge: Rehabilitering, beskyttelse av samfunnet og almenpreventive hensyn. Hevn er ikke et tema i norsk strafferett.
Vi skyter inn her at DLFs begrunnelse for straff er slik formulert i vårt program:
Formålet med straffen er først og fremst å yte rettferdighet, men også andre hensyn kommer med i begrunnelsen for straff. Et viktig element er beskyttelse av samfunnet (den dømte begår ikke ny kriminalitet mens han soner sin straff), et annet er den individualpreventive virkning, og til slutt kommer den allmennpreventive virkning.
Tilbake til Ørjaseter:
Breivik vil nå ha tre rom på Ila, hver på om lag 9 kvadrat, et for soving, et for arbeid og et for trening. Han har en pc, uten internetttilgang, altså en digital skrivemaskin. Han har mottatt mange hundre brev.
Som fange vil han få ro og konsentrasjon som enhver forfatter vil misunne ham. Vel å merke dersom han får motta og skrive brev, dersom han får lese hva han vil, og dersom han får beholde pc-en. Kan noen svare nøyaktig hvordan disse spørsmålene vil bli håndtert av ledelsen på Ila?
Hvis det finnes noen rettferdighet skal derfor Breivik aldri mer få drive med politikk. Det sies at “øye for øye, tann for tann” er primitiv tenkning. Men voldelige handlinger må gi noen konsekvenser. Han skal ikke få gjøre det ofrene aldri fikk gjort. Blir det forstått på Ila?
Jeg håper vi har en presse som aldri slipper taket i Breiviks soningsforhold, og som forstår at det er Breiviks rammer for politisk arbeid, ikke størrelsen på trimrommet, som er viktig.
DLF mener at strafferammene i dag er alt for lave. Vi er for at man skal kunne tildele livstidsstraff, dvs. at dømte i visse tilfeller skal kunne dømmes til å sitte i fengsel så lenge de lever.
Vi er også for at man skal kunne idømme fanger alle typer begrensninger, f.eks. begrensninger på det å ta imot besøk, å sende brev, å benytte radio og TV og Internett, å gi intervjuer, å publisere bøker, etc.
22.juli-terroristen hadde en politisk agenda med sin grusomme voldshandling. Han mener at han kjemper en rettferdig og viktig sak, og han ønsker å få tilhengere som vil fortsette den samme kampen mens han sitter i fengsel.
Dessverre har alle aviser og alle andre media og en rekke synsere spilt på lag med ham i dette ved å gi ham så stor oppmerksomhet, ved å gi bred omtale og grundige referater fra rettssaken, osv.
Etter vårt syn burde terroristen ha blitt nærmest ignorert, han burde ikke blitt gjort til en guru, en kjendis, en hærfører. Den kampen han fører er ytterst urettferdig og barbarisk, og mangler enhver saklig begrunnelse. De eneste som kan motiveres av ham og slutte seg til ham er derfor banditter og voldsmenn, og han bør derfor på alle vis ignoreres og isoleres.
Vi mener derfor at lovverket burde ha vært slik at han ville bli sittende livet ut, at han ikke vill fått tre celler til disposisjon, at han skulle underlegges strenge begrensinger i alle muligheter for kommunikasjon med presse, med potensielle tilhengere, osv.
Etter vårt syn er dette det minste han bør få som straff etter de grusomme tingene han gjorde 22. juli i fjor.
.
.
.
.
.
.