2 av 17 strakstiltak gjennomført

Overskriften har vi hentet fra Aftenposten i går: “Kun 2 av 17 strakstiltak gjennomført etter 22. juli.” Dette betyr at praktisk talt ingen av de tiltakene som ble varslet etter 22. juli pr i dag er blitt gjennomført, mer enn ett år etter hendelsen.

Dette er både en skandale, og det er akkurat som man kunne forvente,
Vi siterer først noe mer fra Aftenpostens artikkel: “Et eget omfattende prosjekt ble i vår satt i gang av politidirektøren for å sikre oppfølging av nye strakstiltak etter alt som gikk galt 22. juli. Kun 2 av de 17 tiltakene er gjennomført.

I 22. juli-kommisjonens rapport, som ble offentliggjort mandag, får politiet knusende kritikk for manglende gjennomføringsevne av helt sentrale prosjekter som var vedtatt. …

I timene etter 22. juli-kommisjonens rapportfremlegging mandag slo både statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og politidirektør Øystein Mæland fast at de nå vil ta ansvar og sørge for at tiltak iverksettes for å bedre beredskapen.

Men 13 måneder etter 22. juli-terroren er fortsatt 15 av de 17 strakstiltakene politiet selv sa det hastet å få på plass, ikke gjennomført i sin helhet.

Flere av tiltakene kom på bordet nærmest umiddelbart etter 22. juli i fjor.

Da politiets eget evalueringsutvalg etter terrorangrepet, Sønderland-utvalget, påpekte flere kritikkverdige forhold, satte politidirektøren i gang et eget prosjekt. Hovedoppgaven til prosjektet er å gjennomføre viktige strakstiltak. Men så langt er altså kun to tiltak fullt gjennomført: …

“- Jeg mener dette er en god liste. Men det er ikke bare å knipse med fingrene og få dette på plass fra den ene dagen til den andre. Flere av tiltakene involverer også andre etater og departementer”, sier politidirektør Øystein Mæland. … “

Hvorfor tar slikt så lang tid?

I alt som skal gjennomføres av det offentlige er det mange som skal være med på å bestemme: politikere (på Stortinget), regjeringen, byråkrater, politiske partier, høringsinstanser, fagforeninger, ansatte, osv.

Det må derfor etableres rutiner som innebærer at alle disse får gi sine bidrag. Dette tar nødvendigvis tid. Ting som skal skje i det offentlige vil derfor nødvendigvis ta lang tid, ting som skal skje i det offentlige vil derfor meget sjelden gå raskt og effektivt.

I det private er det annerledes. Der kan det være slik at en person kan bygge opp en bedrift og drive den slik han vil, ansette folk som vill jobbe på de betingelser som tilbys, og kundene kan kjøpe de varene/tjenestene som tilbys. Hvis mange nok ønsker dette – jobbe i firmaet og kjøpe det det produserer – vil bedriften gå med tilstrekkelig overskudd og dens virksomhet er sikret. Slike firmaer er effektive; de tilpasser seg rask til endrede ønsker hos ansatte og kunder (og gjør den ikke det går den over ende).

Men i det offentlige er det altså annerledes, der er motivet for å tilfredsstille brukeren noe annerledes enn i private bedrifter, og derfor blir tilbudene så dårlige. At tilbudet er dårlig ser vi jo i helsevesenet, i skolen, i NAV, og i pensjonssystemene: alle disse er offentlige, de er reelt sett monopoler, og de fungere tregt og er alt for ofte lite tilfredsstillende for brukerne.

Som sagt, private firmaer er annerledes: de kan raskt tilpasse seg og endre seg for å tilfredsstille kundene og de ansatte. Men dette gjelder dersom de private bedriftene ikke er regulert av det offentlige. Dersom de blir regulert vil de i stadig større grad bli rammet av de samme treghetssymptomer som man ser i det offentlige.

Kreative mennesker trenger armslag og handlingsrom. Det er denne muligheten som gjør at de kan skape og innovere. Man kan med gru tenke på hva som ville ha vært resultatet dersom folk som Steve Jobs eller Henry Ford hadde måttet få sine planer godkjent av et utall komiteer og høringsutvalg og nemnder før de kunne sette i gang sin virksomhet.

Så, det er meget beklagelig at kun 2 av de 17 strakstiltakene er blitt gjennomført på mer enn ett år, man slikt er uunngåelig under sosialdemokratiet, hvor alle skal med, hvor alle skal bli hørt i enhver sak, og hvor alle skal være med å bestemme, må det bli slik.

Sosialdemokratiet både bygger, forutsetter og styrker denne “mine meninger er like gode som alle andres og jeg har like stor rett til å bli hørt og til å være med å bestemme i enhver sak”-holdningen.
Dersom det hadde vært mindre av denne holdningen ville også de offentlige etatene vært langt mer effektive enn de er i dag.
Det er der og kun der løsningen ligger.

Så så lenge sosialdemokratiske holdninger er nærmest enerådende må vi finnes oss i slik ting som at kun ca 11 % av viktige strakstiltak – tiltak som har som mål å beskytte oss mot kriminelle og terrorister - er gjennomført etter et år.

.

.
.
.
.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/22juli/Kun-2-av-17-strakstiltak-...