Overskriften er en kortversjon av en overskrift på forsiden av gårsdagens (18/6) utgave av Dagsavisen: “Diabetes koster oss 10 milliarder”.

Teksten under sier følgende: “Fordi nordmenn blir tykkere og lever lenger kommer regningen til å stige enda mer i fremtiden. Vi får gigantutgifter fra livsstilssykdommen, viser ny EU-undersøkelse”.

La oss kort nevne noen av de elementene som inngår i dette: Livsstilsykdommer er sykdommer man påfører seg selv ved en usunn livsstil; dårlig kosthold, lite trim. Sykdommer skal helbredes, og dette koster penger. Det er fellesskapet -“vi”, “oss” - som ifølge Dagsavisen skal betale.

Er dette riktig? Dvs. er dette moralsk riktig, og er dette en effektiv måte å løse slike problemer på? Er det effektivt at det er felleskapet som skal betale når individer ved ukloke valg påfører seg sykdommer som det koster store penger å helbrede? Og er det riktig, moralsk sett, at kostandene ved å velge en usunn livsførsel skal veltes over på andre som kanskje ikke foretar like ukloke valg?

De aller fleste i dag mener dette. Dvs. de mener at det er riktig at felleskapet skal betale; de mener at det er riktig at kostbare konsekvenser ved en usunn livstil skal kunne veltes over på andre. Men mener de også at dette er effektivt, mener de at dette er en økonomisk sunn måte å finansiere løsningen av disse problemene på?

Dagsavisen forteller at livsstilsykdommer vil påføre oss store kostander i fremtiden. Det ligger i dette en antydning om at etter hvert vil kostnadene bli for store – det er jo ikke bare diabetes det er snakk om.

Men i velferdsstaten er det slik at denne type kostander (og en rekk andre) skal kunne skyves over på andre, og at utgiften da nødvendigvis vil bli større og større, de aller fleste er mer sparsommelige med egne penger enn med andres. Det faktum at dette på sikt vil føre til at utgiftene øker og øker og at utviklingen etter hvert ikke vil være bærekraftig, er noe de aller fleste bare skyver fra seg og later som om ikke vil inntreffe. Men før eller senere kommer regningen, slik den er kommet for våre greske venner.

Hellas har ført en politikk som innebar store offentlige utgifter. Disse skulle være finansiert med skatteinntekter, men da disse ble for små, og det blir de jo alltid i velferdsstaten, tok de ansvarlige politikere opp stadig mer og mer gjeld, noe som skjedde uten at velgerne protesterte; de nøt jo godt av de lånefinansierte godene som politikerne delte ut.

Tilstanden i Hellas i dag er for mange svært ille, og dette kommer av en politikk hvor fellesskapet tok på seg stadig flere oppgaver/utgifter.

Alle andre velferdsstatene er i samme båt som Hellas, selv om det er slik at Hellas ligger aller først i løypa. Det som i dag skjer i Hellas vil om ikke lenge skje i alle andre velferdsstater, også i Norge.

Det er dette overskriften i Dagsavisen egentlig sier: ved at fellesskapet tar på seg folks utgifter vil de samlede utgiftene bare stige og stige og til slutt er det bankerott.

Hva er da alternativet? Alternativet er et hver enkelt sørger for seg og sine. Da vil vi aldri komme i en situasjon hvor statsgjelden vokser og vokser, og vi vi aldri komme i den situasjon Hellas er i i dag.

Mer spesifikt vil dette betyr at hver enkelte betaler sine egne utgifter inkludert utgifter til helse (dvs. hver enkelt kjøper helseforsikring), betaler for skoleplass til sine barn, sparer til egen pensjon, betaler fullt ut sine egne teater- og konsertbilletter, osv. Man vil da selv kunne bestemme hvor mye man vil bidra til u-hjelp, distriktsutbygging, frivillige organisasjoner, veldedighet, osv.

I et slikt system vil ingen (med staten som mellommann) kunne velte sine levekostnader over på andre, og man vil som sagt da ikke havne i en situasjon hvor viktige tilbud innen helse, skole, pensjoner, etc. blir av en svært dårlig kvalitet.

En slik ordning vil mht sykeforsikringer, som var utgangspunktet for denne kommentaren, inneholde incentiver om å leve sunt (noe som ikke finnes i dagens “gratis”-ordninger), og dette vil skje på den måten at man vil slippe unna med en billigere forsikring dersom man lever sunt og derved har liten risiko for å bli syk.

Dette er altså et system hvor hver enkelt betaler for seg og sitt, hvor det finnes incentiver til å leve sunt, hvor man ikke kan velte sine kostnader over på andre, og hvor det ikke vil bygges opp en stadig økende statsgjeld fordi politikerne for å bli valgt må love mer og mer statlige goder til velgerne. Man vil da unngå det sammenbruddet som nødvendigvis vil komme (Norge er i en mindre uheldig situasjon enn alle andre velferdsstater pga. oljen, men dette betyr bare at veien frem til sammenbruddet er lenger, ikke at det ikke vil komme).

Vi i DLF vil derfor si at det system vi har i dag – velferdsstaten - er umoralsk, ineffektivt og ødeleggende, og at det alternativet vi meget kort skisserte over både er moralsk, rettferdig og effektivt. (Mer om DLFs system kan man lese i vårt program: http://stemdlf.no/stortingsprogram
.
.
.
.
.
.
.
.
http://www.dagsavisen.no/samfunn/diabetes-koster-norge-10-milliarder/